På Stenersen-museet vises nå for første gang en avgangsutstilling med masterstudenter fra Kunstakademiet på Kunsthøgskolen i Oslo. Den nye studiestrukturen, med en treårig bachelor og deretter en toårig master-påbygning, ble satt i verk i 2005. Samme sted viser også de første bachelor-studentene sine avgangsarbeider. Også i Bergen og Trondheim arrangerer de respektive kunsthøyskolene masterutstillinger i disse mai-dagene.
Konfliktfylt bakteppe
Som kjent har det vært store konflikter på Kunsthøyskolen i Oslo de senere år, ikke minst når det gjelder Kunstakademiets stilling i den nye sammenslåtte skolen. Det er ingen ting i denne masterutstillingen som direkte kommenterer dette, selv om det åpenbart må ha vært en pregende faktor for disse studentenes studietid. Det eneste er et oppslag i katalogen som henviser til en ”Svartebok” forfattet av student Marius von der Fehr, hvor det bl.a. fremkommer sterk kritikk av rektor Butenschön.
Spenner vidt
Tidligere avgangsutstillinger presenterte gjerne så mange som 25 nyutdannede kunstnere, og ga dermed et bredere grunnlag for å kunne si noe om typiske tendenser enn det denne gjør med sine 16 deltagere.
Utstillingen spenner vidt og det er vanskelig å finne noen felles nevner eller peke på bestemte tendenser. Den er dominert av installasjoner, skulptur, foto og video. Det er knapt noe maleri å se, dette finner man til gjengjeld en god del av i bachelor-utstillingen. To av studentene arbeider med lyd som materiale, og fire av dem kommer fra hhv. Colombia, Zambia, Italia og Portugal. Denne internasjonaliseringen er et delvis nytt trekk.
Politisk collage-kunst
For egen del bet jeg meg merke i den pop-aktige formen for ”paste up” eller gjenbruk av mediefragmenter i Ida Ekblads visuelt iøynefallende foto-collager. De henspiller særlig på amerikanske populærkultur, og i videre forstand USAs globale maktpolitiske dominans. Bl.a. finner vi et silketrykk av en sexy Jessica Simpson i bikini og med oppkneppede army-bukser, og med en diger rosa tyggegummi som kunstneren har tygget og plantet over det ene øyet.
Dette blir stilt opp mot foto-fragmenter som assosierer til tidlige indianske kulturer og den såkalt tredje verden. Ekblad lykkes således med å fange opp en grunnleggende politiske struktur i sine arbeider, med røtter tilbake til kolonitiden på 1800-tallet.
De andre taler tilbake
Man trer inn i utstillingen ved bokstavelig talt å tråkke inn i colombianske Olga Robayos omfangsrike installasjon av europaller lagt ut over gulvet og stilt opp mot veggene, sammen med avlagte klær, plastduk som dekker til deler av rommet, og med en haug jord dumpet midt oppi det hele. De enkle materialene avgir et rått uttrykk og skaper en slags 3. verden atmosfære.
Tittelen er ”På leting etter El Dorado”, et navn som spiller på en legende fra 1500-tallets spanske kolonisering av Colombia, om enorme rikdommer som skulle finnes. Installasjonen henspiller således direkte på det skjebnessvangre møtet mellom europeere og indianske sivilisasjoner.
I et enkelt fotokopiert hefte kommer kunstneren bl.a. inn på forholdet mellom coca-planten slik den tradisjonelt inngår som kulturplante og del av kostholdet i Sør-Amerika, mens den i Vesten utelukkende oppfattes som narkotika og blir kriminalisert. I Colombia blir den bl.a. i samarbeid med USA forsøkt utryddet med kjemisk sprøyting fra luften. Dette gir drastiske økologiske virkninger for miljøet og går ut over lokalbefolkningen.
Enkelhet og kitschy farveorgie
Jeg merket meg også en serie tegninger av svenske Peter Johannisson med miniatyraktige trær, flankert av små modeller av trær som står rett ut fra veggen. Han klarer å lade den enkle presisjonen og gi den et preg av noe forunderlig.
Det mest maleriske bidraget er ved Tone Kristine Bjordam som har fotografert farge som flyter i væske. Fotografiene er montert som lysbokser. De intense fargene og de visuelt effektfulle formene er så visuelt slående at det nesten blir kvalmende og kitschy, og det er selvsagt noe av poenget. Fotografiene fremstår som malerier og som en kommentar til maleriet som medium.
