Hopp til innhold

Nyttig og nødvendig

To hverdagslige ord som svirrer rundt oss hele tiden. Men hvis vi åpner dem og titter inni kommer en helt ny verden til syne

Krokus
Foto: Agnete Bjelland Tjøm / NRK

Hør: Studio Sokrates: Hannah Arendt og Gil Evans del 6, 27.03.2010

Utilitas & Neccessitas
Utilitas betyr brukbar, nyttig eller fordelaktig mens Necesse betyr uomgjengelig, nødvendig eller u-unngåelig. Hannah Arendt leste filosofi med Martin Heidegger midt på tjuetallet og Heidegger var en fantasifull fortolker av ordhistorie og etymologi. Den samme kraften merkes når Arendt turnerer begrepsparet nyttig og nødvendig i Vita Activa

Det gjelder å huske at prosjektet hennes er å si noe om menneskets grunnvilkår, altså om betingelser som må være tilstede for at et menneske skal kunne være et menneske. Og så skriver hun at Neccessitas, altså det nødvendige, er noe uomgjengelig for alle mennesker, mat, søvn, anerkjennelse, språk, med mer. Utilitas er noe som er nyttig for den frie borger. Og hva kan dét være?

Å leve godt
At vi mennesker må arbeide og produsere for å overleve har vi vært inne på flere ganger. Sist for en uke siden da vi lekte med begrepene arbeid og virke . Når Arendt nå presenterer oss for nytte/utilitas – så sier hun at «det nyttige trenger vi for å leve godt»

Det høres jo fint ut – men hva betyr det? At vi trenger utilitas for å leve godt? Jeg har et forslag til fortolkning:

I romanen « Det store spelet » (1934) dikter Tarjei Vesaas om livet på en liten gård. «Du skal væra på Bufast i all din dag!» sier faren til Per. Neccessitas – nødvendighet. Arbeidet og livet på gården skaffer alt du trenger for å kunne leve, eller overleve.

Begeistring og heftighet:
Men Per vil ikke henslepe sitt liv i den evige rundgangen som livet på gården er. Det er bare en monoton veksling mellom arbeid, spise, sove, arbeid, spise, sove, og en kveld der både Per og naturen er mørk sier han: «Me berre kavar!» Vesaas klarte å skildre et gårdsliv som for Per artet seg som «kav», ingen heftighet, ingen begeistring, bare «kav», bare Neccessitas

Her kommer Utilitas inn. Det vil si den kreative, lekende tenkningen som i sin tur gjør «livet verd å leve». Sagt på en annen måte: «Mennesket lever ikke av brød alene», slik at Utilitas blir en form for arbeid, eller praksis, som begynner i «sjelen» eller i tenkningen, og slutter med å være frigjørende (og heftig) – slik at vi løftes ut av «kavet» og opplever tilværelsen med begeistring.

Det er det verste jeg har hørt.

Musikken:
1: Sunken Treasure
2: Last night, when we were young

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober