Hør:
Utilitas & Neccessitas
Utilitas betyr brukbar, nyttig eller fordelaktig mens Necesse betyr uomgjengelig, nødvendig eller u-unngåelig. Hannah Arendt leste filosofi med Martin Heidegger midt på tjuetallet og Heidegger var en fantasifull fortolker av ordhistorie og etymologi. Den samme kraften merkes når Arendt turnerer begrepsparet nyttig og nødvendig i
Det gjelder å huske at prosjektet hennes er å si noe om menneskets grunnvilkår, altså om betingelser som må være tilstede for at et menneske skal kunne være et menneske. Og så skriver hun at Neccessitas, altså det nødvendige, er noe uomgjengelig for alle mennesker, mat, søvn, anerkjennelse, språk, med mer. Utilitas er noe som er nyttig for den frie borger. Og hva kan dét være?
Å leve godt
At vi mennesker må arbeide og produsere for å overleve har vi vært inne på flere ganger. Sist for en uke siden da vi lekte med begrepene
. Når Arendt nå presenterer oss for nytte/utilitas – så sier hun at «det nyttige trenger vi for å leve godt»
Det høres jo fint ut – men hva betyr det? At vi trenger utilitas for å leve godt? Jeg har et forslag til fortolkning:
I romanen « » (1934) dikter om livet på en liten gård. «Du skal væra på Bufast i all din dag!» sier faren til Per. Neccessitas – nødvendighet. Arbeidet og livet på gården skaffer alt du trenger for å kunne leve, eller overleve.
Begeistring og heftighet:
Men Per vil ikke henslepe sitt liv i den evige rundgangen som livet på gården er. Det er bare en monoton veksling mellom arbeid, spise, sove, arbeid, spise, sove, og en kveld der både Per og naturen er mørk sier han: «Me berre kavar!» Vesaas klarte å skildre et gårdsliv som for Per artet seg som «kav», ingen heftighet, ingen begeistring, bare «kav», bare Neccessitas
Her kommer Utilitas inn. Det vil si den kreative, lekende tenkningen som i sin tur gjør «livet verd å leve». Sagt på en annen måte: «Mennesket lever ikke av brød alene», slik at Utilitas blir en form for arbeid, eller praksis, som begynner i «sjelen» eller i tenkningen, og slutter med å være frigjørende (og heftig) – slik at vi løftes ut av «kavet» og opplever tilværelsen med begeistring.
Det er det verste jeg har hørt.
Musikken:
1:
2:
