Hopp til innhold

Foreslår nytt sted for 22. juli-minnesmerke

AUF og den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene foreslår å legge det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia. – Vi gjør dette for å unngå en opprivende og uverdig rettssak, sier AUF-leder Mani Hussaini.

– Vi gjør dette for å unngå en opprivende og uverdig rettssak, sier AUF-leder Mani Hussaini.

FORESLÅR NYTT MINNESMERKE: Leder i den nasjonale pårørendegruppen etter 22. juli, Lisbeth Røyneland, og AUF-leder Mani Hussaini foreslår å bruke Utøyakaia som sted for det nasjonale minnesmerket etter 22. juli.

Sammen med Lisbeth Røyneland, leder i den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene, presenterte Hussaini tirsdag et nytt forslag om et nasjonalt minnesmerke på Utøyakaia. Kommunalminister Jan Tore Sanner sier han skal vurdere forslaget.

– AUF er ikke en part i diskusjonen om minnested. Men vi er opptatt av å få på plass et minnesmerke for de drepte. Sammen med pårørendegruppen har vi tenkt om det er noe vi kan gjøre for å løse opp i konflikten, sier AUF-leder Mani Hussaini, og legger til:

– Vi fremmer forslaget om å vurdere tomta vår for å få på plass et verdig og samlende minnesmerke.

AUF og den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene ønsker at regjeringen ser bort fra Sørbråten som minnested.

– Det er så sterke følelser rundt Sørbråten. Flere av naboene var heltene som hjalp oss 22. juli. Vi mener at vi ikke kan ha et minnesmerke som er så splittende og en opprørende rettssak. Dette kan være en mulig løsning, sier Hussaini.

Røyneland i pårørendegruppen mener Utøyakaia er riktig sted for minnesmerket.

– Etableringen av 22. juli-senteret i Regjeringskvartalet har lært oss at det er viktig å fortelle historien der den skjedde. Nå står vi på kaia ved Utøya. Jeg kjenner på det hver gang jeg er her, at dette er en viktig del av historien, sier Røyneland.

Utøykaia

Vil involvere naboer

Hussaini sier at det er en forutsetning for det nye forslaget at naboene involveres i prosessen. Ifølge kommunalministeren vil dette være noe av det første som skal gjøres når det nye forslaget skal vurderes. Men naboene er likevel ikke fornøyd.

– For regjeringen er det viktig at vi får realisert et nasjonalt minnested hvor vi kan samles, sørge og savne, sier Sanner.

Kommunalministeren sier han er glad for initiativet som er tatt, og håper at dette forslaget kan bidra til en mer inkluderende prosess.

– Jeg ønsker å jobbe vider med dette forslaget og få det vurdert. Jeg vil raskt ta initiativ til å invitere naboer og andre berørte i Hole kommune for å se om dette forslaget lar seg realisere. Det betyr at på dette tidspunktet har vi ikke tatt stilling til forslaget, og det er derfor ikke mulig å si noe om omfang eller utforming, sier Sanner.

Ifølge Sanner vil ikke de opprinnelige planene om et minnesmerke på Sørbråten skrinlegges før det nye forslaget er vurdert.

Koro har forståelse

Direktør Svein Bjørkås i Koro, som har forvaltningsansvaret for statens samling av kunst i offentlige rom, sier han har stor forståelse for utspillet fra AUF og 22. juli-støttegruppa.

– Minnearbeidet etter 22.juli-terroren har på en ulykkelig måte gått seg fast. Jeg har stor forståelse for at AUF og Støttegruppen tar noen initiativer her for å løsne opp i floken. Når det gjelder selve forslaget, så avventer vi hva som eventuelt kommer fra vår oppdragsgiver.

Den svenske kunstneren Jonas Dahlberg vant konkurransen om å lage det offentlige minnesmerket, som nå kan bli vraket.

– Dahlberg er informert, og det er kjent for ham at kunstverket er satt i spill i forbindelse med forsøk på å unngå en rettssak mellom staten og naboene. Han er selvfølgelig ikke glad for det. Men dette er bare et forslag , og foreløpig er det ingen endringer i situasjonen. Vi får se hva som skjer videre, sier Bjørkås, som legger til at det i alle kontrakter er presisert en kompensasjon dersom prosjekter bortfaller.

Jonas Dahlberg har ikke besvart NRKs henvendelser.

Lang prosess

I 2014 ble det bestemt at det er den svenske kunstneren Jonas Dahlberg bidrag som skal bli det nasjonale minnestedet etter 22. juli.

Dahlbergs forslag går ut på å lage et fysisk kutt i fjellmassen i neset på Sørbråten, en odde på landsiden like nord for Utøya camping. Navnene på de omkomne skal trykkes på den ene kuttflaten.

Men naboene har protestert mot planene. De mener et stort minnesmerke blir belastende. Sommeren 2016 ble det kjent at naboene går til rettssak mot staten for å få stanset minnesmerket på Sørbråten.

Rettssaken om det planlagte minnesmerket starter 25. april. Regjeringen har sagt den er villig til å revurdere utformingen av minnesmerket, men holder fast ved stedsvalget.

Minnestedet på Sørbråten skulle etter planen stå ferdig sommeren 2016, men er blitt kraftig forsinket som følge av naboenes protester.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober