Nytt litteraturhus gir optimisme

I Frode Gryttens nye roman, «Saganatt», har de gamle sosialdemokratiske kjemper, Gerhardsen, Bratteli og Nygaardsvold, gjenoppstått. De reiser rundt som usynlige agenter og korrigerer der hvor de mener ting bærer galt av sted.

Hva ville disse «ulevende», som Grytten omtaler dem som i boken, mene om at det er åpnet litteraturhus i verksarbeidernes gamle garderober i Odda?

– De hadde nok sett på det med en viss skepsis. Det kommer an på hvor liberale de har blitt på sine gamle dager. Sannsynligvis ville de nok følt et visst vemod over det, sier Frode Grytten til NRK.no.

Ikke bare en sprø idé

Grytten er i hjembyen Odda for å delta på Litteratursymposiet. Tidligere i uken åpnet Sentralbadet Litteraturhus på tomten til det gamle smelteverket. Odda er den andre byen i Norge som får et slikt hus, etter Oslo.

– Det er bare et hus ennå, det må fylles med noe, sier Grytten.

• Hør: Kulturministeren åpner Litteratursymposiet

Ideen om et litteraturhus i Odda ble født etter symposiet i 2009. Litteraturfestivalen har vokst betraktelig siden oppstarten i 2005, og behovet for et kulturhus har gradvis meldt seg.

– Litteraturhuset er ikke bare en sprø idé man har fått, det springer ut av et reelt behov i lokalsamfunnet. Det er båret frem på glede og entusiasme, og kan på den måten bli et fint symbol og få en samlende funksjon i byen.

– Nå er det opp til alle gode krefter å ta det i bruk.

Byggingen av det nye litteraturhuset har ikke vært noen enkel prosess. Huset står på den gamle smelteverkstomta, hvor det har vært liten aktivitet siden fabrikken gikk konkurs i 2003. Grytten forteller om mange destruktive konflikter. Det er stor uenighet i byen om smelteverket skal bevares eller rives. Grytten er en av dem som er for bevaring.

– Noen reagerer nok også på en viss «feminisering» av stedet, i og med at kvinner har vært sentrale pådrivere for kultur- og litteratursatsningen, sier Grytten.

Fra industrikultur til kulturindustri

Flere har påpekt at Oddas historie sammenfaller med Norges industrihistorie, Odda er et Norge i miniatyr. Fra primærnæring med landbruk, til sekundærnæring med industri. Med Litteratursymposiet og nytt litteraturhus, kan man si at Odda tar steget over i en ny fase av historien. Som forfatter Kjartan Fløgstad har påpekt, man går fra industrikultur til kulturindustri.

– For de fleste oddinger er det nok lite sentimentalitet knyttet til nettopp det. Jeg merker en viss utålmodighet i byen. Smelteverket er et tilbakelagt stadium, man vil videre, mener Grytten.

– Det er vanskelig å idyllisere fabrikken. Arbeiderne betalte med kropp og helse. Å gå døgnskift med hardt kroppsarbeid er rett og slett ødeleggende fra kroppen, og fabrikken har spydd ut dritt og forurensning i luften, som lokalsamfunnet har måttet bøte for.

– Å bo i en kraftkommune og ha rimelig strøm kan ikke kompensere for det.

Å fortelle gode historier

Det er en kjent sak at lille Odda har en uvanlig høy forfattertetthet. Hva er det med dette miljøet som gjør at så mye kunst gror ut herfra?

– Det er vanskelig å si hvorfor man blir forfatter. Hvis jeg snakker for meg selv, så handlet det om at jeg ble veldig glad i å lese, og at byen hadde et veldig godt utstyrt bibliotek.

– Odda har også en sterk muntlig fortellertradisjon som vokste ut av arbeiderkulturen. Harde skift, med påfølgende lange pauser, gjorde det til en god egenskap å kunne fortelle historier.

Med nytt litteraturhus og satsing på kulturnæring, kan kanskje en forfallshistorie snus til noe annet. Forfatter Vigdis Hjorth deltok på åpningen av det nye litteraturhuset.

– Det har stor betydning at små steder satser så mye på kultur. Her ser vi at veldig mange er involvert, det preger hele lokalsamfunnet. Det er kjempefint, og et eksempel til etterfølgelse for andre små steder, fortalte forfatter Vigdis Hjorth til NRK .