Forfatteren Idar Kristiansen var født i Honningsvåg, og vokste opp i Kåfjord i Troms, i et læstadiansk miljø. Han skrev en dokumentarroman om Kautokeino-opprøret i 1852, men det er det fire bind store romanverket "Kornet og fiskene" som kom på slutten av 1970-tallet, som er hovedverket i forfatterskapet.
Temaet er den finske innvandringa til Norge fra 1860 og inn i det forrige århundret. Verket ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris i 1980, men ble møtt av massiv kritikk i det litterære miljøet nordpå. Bøkene lot seg ikke så lett genrebestemme, og falt i hvert fall ikke entydig inn under begrepet historisk roman.
Kritikk
- Det er en forfatters syn på sitt eget folk og dets historie som skildres i romanene. Men dette gjorde at Kristiansen møtte stor kritikk fra det litterære miljøet. Bøkene falt utenfor de tradisjonelle litterære genrene, mente kritikerne. Men etniske grupper over hele verden skriver sin historie inn i skjønnlitteraturen, i romaner, for det er en måte å ta vare på kulturen på, sier Kaisa Lindbach, som nå har studert bøkene på nytt.
Kulturell identitet
Avhandlinga hennes er på over 300 sider. Den tar opp viktige diskusjoner om den kulturelle identiteten på Nordkalotten: forholdet mellom samer, nordmenn og kvener. Etniske, religiøse, kjønnslige og sosiale motsetninger. Historie og litteratur. Filosofi og antropologi. Kort sagt kulturforskning, det er ramma.
- Tidligere mente man identitet var noe medfødt, i dag blir identitet oppfattet som en prosess, det er noe vi er blitt underveis. Det er en identifikasjon. Men hva kvensk identitet i dag innebærer, det er vanskelig å svare på, sier Kaisa Lindbach.
Læstadius
Lars Levi Læstadius var predkant, prest, filosof og botaniker.
Predikanten Lars Levi Læstadius og den religiøse bevegelsen han skapte er sentral i avhandlinga. Det har vært sagt at læstadianismen hadde stor betydning for bevaringa av det finske og det samiske språket i Norge.
Av Erling Steenstrup
Kulturbeitet, NRK P2, 19. juni 2001