Hopp til innhold

Nyhetsmyter

- Publikum er smartere enn journalistene tror! Det sier nyhetsveteranen Wally Dean, som du får møte i den 138. utgaven av Kurer.
Det skal handle om journalistiske reflekser, og hva som gjør at nyhetsredaksjoner velger som de gjør.

Politiet sperrer av ved Aker Brygge
Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

I dette Kurer-programmet handler det om journalistiske reflekser, og hva som gjør at nyhetsredaksjoner velger som de gjør.

Hør Kurer 138: Nyhetsmyter

Vi møter Wally Dean. Han har jobba i nyhetsbransjen i 40 år, som både reporter, anker, vaktsjef og redaktør. 14 av disse åra i Washington-kontoret til CBS News. Nå er han sjef for kringkasting i non-profit-foreninga Committee of Concerned Journalists.

I forskningsorganisasjonen Project for Excellence in Journalism var han med på en stor undersøkelse av publikums oppslutning om ulike nyhetssaker på amerikanske lokale TV-stasjoner.

- Vi trodde ikke at det ville være mulig å måle om folk ønsker det man ofte definerer som kvalitet, fordi andre faktorer, som kanaltilknytning, folks vaner, geografisk plassering, konkurranseposisjon i markedet og preferanser for spesielle nyhetsankere, ville spille for stor rolle.

-Men vi oppdaga at det som de fleste vil definere som kvalitet påvirka TV-seinga betydelig.

Unge folk likte lange saker

De målte folks faktiske TV-seing, minutt-for-minutt, av over 34 000 nyhetsinnslag i 150 TV-stasjoner gjennom fem år.

- Vi kunne måle innholdet i nyhetssendingene opp mot den faktiske oppslutninga. Mange studier ville ha spurt folk hva de ønsker å se, men vi kunne måle hva de faktisk så på, forteller Wally Dean.

- Publikum var svært interessert i grundig journalistikk. jo flere kilder, jo bedre, og jo mer balanse i sakene, jo bedre.Lange saker gjorde det veldig bra, hvis de var gjennomarbeida - særlig blant unge folk.

- Det var langtfra like stor interesse for krimsaker og breaking news som alle hadde trodd, mye fordi mange av sakene ikke var godt fortalt. Man rapporterte om noe som hadde skjedd, men man fikk lite bakgrunn i disse sakene.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.