Hopp til innhold

Bekymret etter undersøkelse: Frykter økt kroppspress blant barn

En ny undersøkelse fra Medietilsynet viser at nesten én av tre 9–12-åringer har fått reklame for vekttap. Tilsynet ber om nytt regelverk.

Sosiale medier

REKLAME: Undersøkelsen viser at en høy andel barn og unge har fått reklame for produkter og tjenester som er ment for å endre utseende eller kropp.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Dette er alvorlig og det er derfor viktig å diskutere hva som kan gjøres for å redusere denne type press mot barn og ungdom, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, til NRK.

I 2018 var Medietilsynet med på å lage en skisse for etiske retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier. For å følge opp dette arbeidet gjennomførte de i år en undersøkelse med deltagere i aldersgruppen 9-18 år.

  • Nesten én av tre 9-12-åringer har fått reklame for å gå ned i vekt og én av fire i samme aldersgruppe har fått reklame for produkter som skal gi større muskler.
  • Minst halvparten av 13-18-åringer har fått tilsvarende nettreklame.
  • 12 og 18 prosent i de to aldersgruppene har opplevd å få reklame på nett for alkohol.
Mari Velsand

Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, mener at dagens regelverk kan oppleves som uoversiktlig og komplisert.

Foto: Foto Medietilsynet/ Mathias Fossum

Medietilsynet er bekymret for konsekvensene denne type reklame har for barn i så ung alder.

– Vi frykter at et så stort markedsføringstrykk mot de unge bidrar til økt kroppspress.

Ønsker endring i lovverket

– Vi mener at aktører som står bak sosiale medier må ta et større ansvar for hva slags reklame som når barn og ungdom i deres kanaler. Påvirkere med unge følgere burde også ha en bevisst holdning til hvilke produkter de omtaler.

Velsand mener det er behov for endringer i lovverket da dagens regelverk kan oppleves som uoversiktlig og komplisert.

Det burde komme tydelig frem dersom bilder som brukes i reklame er retusjert. Derfor er det bra at regjeringen nå ser på endringer i markedsføringsloven på dette punktet.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier regjeringen er i gang med et lovforslag om å endre markedsføringsloven for å motvirke kroppspress.

– Der foreslår vi blant annet en plikt for annonsører til å merke reklame der kroppen til personen i reklamen er endret ved retusjering. Å merke retusjert reklame kan bidra til at barn og unge slutter å sammenligne seg med konstruerte skjønnhetsidealer, og dermed blir tryggere og mer fornøyd med seg selv, sier Ropstad til NTB.

– Helt tragisk

Jorunn Kaiander Sundgot Borgen, professor ved Norges idrettshøgskole, mener at det er graverende tall.

Jorunn Kaiander Sundgot Borgen

Professor Jorunn Kaiander Sundgot Borgen viser til at kroppspress påvirker livskvaliteten hos barn og unge.

Foto: Norges idrettshøgskole

– Vi vet at når så små barn, her vises det til 13–14 åringer, får reklame knyttet til kosmetiske inngrep eller økt muskelmasse forvrenger det virkelighetsbildet til disse ungene.

Borgen mener at det må bli strengere kontroll for hvilke reklamer man kan eksponere barn for.

Det er tragisk, det skal ikke skje. Vi vet at eksponering for denne type reklame er assosiert med kroppspress og det kan gi alvorlige virkninger på helsen.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober