Per Ole Hagen er svært skuffet over soloprosjektet til Erlend Øye.
Erlend Øye - Unrest (CD)
Per Ole:
- Det har vært stilt store forventninger til Erlend Øyes solo-CD etter suksessen med Kings Of Convenience og vokalinnsatsen hans på Poor Leno av Røyksopp. Nå er den her, og jeg må innrømme at jeg er skuffet.
- Nå er jeg ikke noen stor elektronika-kjenner, men dette låter retro på en feil måte. Det er greit å se bakover, men med den utviklingen som har vært innen elektroniske instrumenter og teknikk, skulle det være unødvendig i 2003 å lage musikk som høres ut som om det er spilt inn på en billig Casio-synth.
- Mens Røyksopp lager organisk musikk, har Øye klart å lage en CD som i all sin småfikshet høres merkelig død ut. Ett godt unntak, Sudden Rush som løfter seg godt over resten med en god melodi med et tydelig refreng og et mer neddempet komp. (Karakter 3).
Tone:
- Erlend Øye har hoppa på Electronicabølgen men likevel beholdt stillheten fra Kings Of Convenience. Jeg ser for meg Erlend henge over utstyret sitt og leke med lyder. Sangene blir for nerdete og opphengt i plingplonglyder uten at de får liv.
- Han gav ut Sudden Rush på en single først og hvis bare plata Unrest hadde begynt der og gått oppover så hadde alt vært greit. Men den går nedover og blir kjedelig. (Karakter 5).
Platearbeiderne synes Save It For A Rainy Day lover godt for den kommende plata til The Jayhawks. (Foto: Promo).
The Jayhawks - Save It For A Rainy Day (CDS)
Tone:
- The Jayhawks har laget en liten køntripopsang som er deilig å høre på. Det er en låt som man henger med på fra første strofe og blir glad av. Jeg vil kalle det en trøstesang hvis man er litt trist og trenger en flik av blå himmel å titte på. (Karakter 7).
Per Ole:
- Endelig kommer The Jayhawks med ny plate, og singelen Save It For A Rainy Day er første smakebit. Hvis den er representativ for resten av plata, har vi mye å glede oss til. God melodi, et refreng som sitter, og et deilig akustisk komp med smakfullt munnspill, elgitar og fin koring. Med en lengde på så vidt 3 minutter, viser de også begrensingens kunst. Bandet spiller på John Dee i Oslo 20. februar i en akustisk versjon, og det er absolutt verdt å få med seg. (Karakter 8).
- Popmusikk for alle penga sier Tone Donald om plata til Zuma. (Foto: Promo)
Zuma - Rainboy (CD)
Tone:
- Zuma er morsomme fordi de er så annerledes. Det er popmusikk for alle penga, fra a til å og hode – skulder - kne og tå. Er det bra pop? Ja, mye av det er helt sånn som det skal være. Vers og refreng som passer en kveld i dansemodus.
- De har med seg trommer og gitar til forskjell fra forrige plate og det blir mer organisk enn sist. Jeg savner likevel Morten Harket faktoren og låtene har akkurat litt for mye av det samme. (Karakter 6).
Per Ole:
- Zuma fikk sitt gjennombrudd for et større publikum med kjenningslåten til Lekestue, Joy In The City i fjor. Nå kommer album nr. 2, Rainboy, og det er på mange måter en videreføring av debuten Juno fra 2001.
- Zuma er et band som åpent har a-ha som et av sine største idealer. De lager ukomplisert og svært dansbar popmusikk uten snev av lange gitarsoloer, og med kvikke og riktige synth-fele riff så det holder. De vil nok aldri bli et credband, men hvis du skal ha det ukomplisert, er plata god å ha på.
- Gutta har i hvertfall lært seg å lage effektive låter med catchy refrenger. Ikke nødvendigvis min favoritt-CD, men Joy In The City og Bowie Tapes er gode. (Karakter 5).
