Har Kurt kommet med årets sommerhit? Foto: Thomas Bjørnflaten / Scanpix.
Kurt Nilsen – ”She so high”
Per Ole: Her er antageligvis årets sommerhit. "She so high" er en god låt skrevet av Tal Bachman. Den blir imponerende godt fremført av årets Idol-vinner Kurt Nilsen. Han har faktisk en stor stemme, og behersker både falsett og dypere stemmeleie med stor autoritet.
Jeg blir veldig forbauset om "She’s So High" ikke topper VGs singel-liste neste uke.
Tone: Dette er en hit fra USA sunget av en strålende vokalist. Det er en skreddersydd pakke fra idolkonseptet. Egentlig skulle jeg ønske at Kurt stolte så mye på seg selv at han hadde turt å gjøre det alene.
Ja fint, men det hadde vært krise om det ikke hadde vært det.
D.D.E er ute med sitt sjette album "Vi e Konga". Foto: Knut Fjeldstad / SCANPIX.
D.D.E – ”Vi e Konga”
Per Ole: D.D.E gir seg ikke og årets utgivelse er en av deres absolutt beste. Som vanlig er de ujevne, låtene deler seg klart i to kategorier: rolige ballader med gode og ettertenksomme tekster og rai-rai-rompa-mi-party-låter. Heldigvis er det ikke så mange av den siste kategorien her, men de finnes. "Skitkjærring" er et godt (eller dårlig?) eksempel på D.D.E på sitt verste.
Sangen " Som splintra speil" rangerer derimot blant Topp 5 D.D.E-låter. Likeledes er "Midt i livet" og "Ville fugla flyg" gode låter som trekker godt opp.
Tone: Dette er en sammensatt D.D.E plate. En del av tekstene er voksne, og ”Som Splintra speil” er en ballade som kan få voksne menn til å gråte. Bandet sier de satt et komma etter at de feiret tiårsjubileum i fjor.
Det er ikke tvil om dette er Namsos store sønner, men de har klart å skape en nyanse til tiåret som starta med ”Rai Rai”. Dette er musikk for folket og jeg synes de skal nyte den.
Thom Yorke, vokalist og låtskriver i Radiohead som er klar med "Hail to the Thief". Foto: Getty Images.
Radiohead – ”Hail to the Thief”
Per Ole: Her er den nye plata til bandet baken av 90-tallets største musikalske suksesser; "OK Computer".
Det er kanskje lurt å si at undertegnede ikke er blant Radioheads aller største fans, men CD-en har flere lyse øyeblikk. Jeg synes de er best når de tøyler seg og fjerner seg fra det aller mest flytende og uformelige. Noen av låtene på plata, som "Where I End And You Begin", blir temmelig meningsløse.
Åpningen "2+2=5" er en låt med mye målrettet energi, og det er morsomt at de bruker 7/4-takt. "Sail to the moon" er en dvelende og god låt som formmessig er lett å følge med på.
Tone: Radiohead har en hærskare av dediserte fans som mener dette er verdens beste rockeband. Jeg er ikke, og har aldri vært en av dem. Det blir litt vel mye innadvendt gutteromssutring for meg.
Jeg hører at ”Hail to the Thief” er et album med mange lag. Det er et album man kan kose seg med lenge om man liker bandet. Jeg må dessverre lete for å finne glede i Radiohead.