Ozzy Osbourne (Foto: Gettyimages).
Ozzy Osbourne – Dreamer
Den flaggermusspisende realitystjernen Ozzy Osbourne er ute med ny singel. P1s musikksjef Per Ole Hagen er positivt overrasket.
- Hvem skulle tro at mørkets fyrste, den noe reduserte Ozzy Osbourne kunne levere en riktig god powerballade i 2003? Ikke jeg, men det har han altså gjort. Dette er fjernt fra Black Sabbath og flaggermus-spising. Låten er god, den har et catchy refreng og Ozzy får vist at han behersker balladesjangeren også. Jeg gir denne sju poeng, konkluderer Per Ole.
Musikkjournalist Tone Donald nikker samtykkende.
– Ozzy Osbourne! Trenger vi si mer. Dreamer er en veldig fin vårballade som, tro det eller ei; Ozzy gjennomfører. Etter å ha fulgt med på The Osbournes er det jo ufattelig hvordan de har fått det til. Han har fått litt Smokielyd på stemmen, men hey, det tilgir vi en gammel rocker, sier hun storsinnet.
Number Seven Deli – Falkner Street
Bandet fikk mye ros for singelen I Used To Be Scared som kom i fjor. Nå kommer resten av plata.
– Uforfalsket flørt med minnene om britisk 60-tall fra Oslo-gruppa Number Seven Deli. I tillegg til I Used To be Scared, er det flere meget gode låter her. Sweet Strawberry Wine, In The Wrong Arms og Moving Fast Getting Nowhere, holder godt popmål. Men CD-en er noe ujevn, og til tross for stor sjarm og trohet mot 60-tallets idealer, holder det ikke helt i mål. Toppene er svært gode, men mange av låtene blir for likegyldige. Et stort pluss for velklingende flerstemt sang mener Per Ole og deler ut sju poeng.
– Number Seven Deli har vært her en stund med sine små og søte singler og ep’er. De er et band som ber om godt vær. Poplåtene krever ikke fullstendig hengivelse men er heller ikke likegyldige. Siden de legger seg langflate i et opptråkka Beatles-landskap, må de tåle å høre at de ikke slår originalen. På ønskelista mi står en eneste låt som klistrer seg og gjør seg udødelig. Når det er sagt; veldig mange fine sanger i Falkner Street, konkluderer Tone og gir sju poeng.
Martine Biong – Uneasy Hearts
Per Ole mener Martine Biong er en artist med stort potensiale, selv om debutplata ikke når helt opp.
– Martine Biong er et helt nytt, og riktigt behagelig bekjentskap. Hun synger sanger om kjærlighet, om en person som tydeligvis drakk seg i hjel, om sitt eget Nirvana, om reiser, og maler fine bilder av åpne lansdskap. Til tider minner hun mye om irske og engelske folk-sangere med sin klare stemme og den rene og akustiske produksjonen på CD-en. Andre ganger kan hun minne litt om Nanci Griffith. My Nirvana er CD-ens klart sterkeste, men det som trekker ned er at mange av låtene blir for anomyme. Martine Biong har en klar og sterk stemme, og henne vil vi svært gjerne høre mye mer fra, avslutter P1s musikksjef og gir henne karakteren 6.
– Dette er et stemningsalbum som tar en til grønne og vakre landskap i Irland. Martine Biong er en singer songwriter som gjør jobben godt. Det er ikke nytt og spennende men både stemmen og låtene holder mål. Det lille ekstra fant jeg ikke, derfor gir jeg plata fem poeng, sier Tone.