NRK Meny
Normal

Nye midler til Kongolandsbyen

Tross krass kritikk skal det kontroversielle Kongolandsbyen-prosjektet gjennomføres. Kunstnerne fikk i dag tildelt 800 000 nye kroner fra Kunst i Offentlige Rom (Koro). 17. mars starter byggingen i Frognerparken.

Video 3ef4ad1b-2cb4-4867-bcdd-360086ccbc70.jpg

Kunstnerne Mohamed Ali Fadlabi og Lars Cuzner har skapt mye debatt etter at de fremmet ønske om å gjenskape «Kongolandsbyen» som var en av hovedattraksjonene under 100-årsfeiringen av Grunnloven i Frognerparken, 1914.

I 1914 ble 80 afrikanere stilt ut og levde i hytter med palmetak, omgitt av afrikanske rekvisitter, i den såkalte Kongolandsbyen.

1,4 millioner, altså halve Norges befolkning på den tiden, besøkte «utstillingen» i Frognerparken.

Fikk 800.000 kroner

Kunstnernes prosjekt European Attraction Limited har som ambisjon å gjenskape landsbyen, og er godkjent som en del av programmet for Grunnlovsjubileet 2014.

Antirasistisk Senter og det norsk-afrikanske miljøet har protestert kraftig mot ideen om å stille ut afrikanere i parken. Det har derfor vært knyttet usikkerhet til hvorvidt det kontroversielle prosjektet vil bli gjennomført.

I dag fikk kunstnerne derimot 800.000 kroner til ferdigstillelse av prosjektet fra Kunst i Offentlige Rom, Koro. Dette er midler som kommer i tillegg til de 450.000 kronene kunstnerne allerede har mottatt fra Koro.

– Kunstnerne har holdt på med prosjektet med midler fra oss siden 2011, men dersom prosjektet skulle gjennomføres i sin endelige form, måtte de gå gjennom en søknadsrunde til. Det er den som er gjennomført nå, sier direktør i Koro, Svein Bjørkås.

Saken fortsetter under bildet.

Direktør Svein Bjørkås og Bo Krister Wallström fra Koro.

Direktør Svein Bjørkås og Bo Krister Wallström fra Koro har begge troen på Kongolandsbyprosjektet.

Foto: Gabrielle Graatrud

Bjørås mener at prosjektet har lyktes i å sette søkelys på hvordan grunnlovsjubileet for 100 år siden ble feiret, og fått frem deler av historien som til nå har vært lite kjent.

– Kunstnerne har gjort et viktig minnearbeid og har ristet opp mange prinsipielt viktige problemstillinger, sier han til NRK.

Stiller ikke ut afrikanere

Kunstnerne har hevdet at de ville hente inn afrikanere fra Senegal for å bebo den nye landsbyen, men de har selv vært med og sådd tvil og forvirring om prosjektet i mediene. I januar la de ut en video der de hevder å avlyse utstillingen.

Korodirektøren stiller seg tvilende til at det vil bli stilt ut afrikanere i Frognerparken.

– Det skal lages en fysisk utstilling der man skal rekonstruere portalen ut ifra det som finnes av film og bilder, så skal det være noen hendelser i tilknytning til at utstillingen åpnes 15. mai. Det er ingen grunn til å forvente at det skal stilles ut afrikanere i Frognerparken, sier Bjørkås, men viser til at kunstnerne selv må svare på hvordan prosjektet skal gjennomføres.

Kunstnerne selv vil i dag ikke kommentere saken overfor NRK.

Vanlig form for kunstproduksjon

Kunstnerne har ikke lagt skjul på at diskusjonen rundt utstillingen har vært en viktig del av prosjektet. Svein Bjørkås i Koro forteller at dette er en vanlig form for kunstproduksjon.

Fadlabi og Lars Cuzner

Kunstnerne Mohamed Ali Fadlabi og Lars Cuzner vil gjenskape Kongolandsbyen i Frognerparken.

Foto: Maria Pile Svåsand/NRK

– Reaksjonene skaper kunsten, dette er en arbeidsform som veldig mange kunstnere benytter seg av. Når problemstillinger spissformuleres så mye som det er gjort i dette prosjektet, blir vi tvunget til å forholde oss til grove dilemmaer. Vi vet blant annet at også norske grupper har blitt eksportert som eksotiske til andre land, sier Svein Bjørkås.

Han legger derimot ikke skjul på at også Koro har vært skeptiske til deler av prosjektet, spesielt til videoen der kunstnerne sprer forvirring rundt utstillingen.

– Vi var ikke noe spesielt begeistret over den, men vi styrer ikke kunstnernes valg av kommunikasjonsformer. Men for oss er dette et alvorlig prosjekt som tar opp viktige spørsmål. Derfor bør det også behandles med den form for seriøsitet som det forutsetter, og det har vi gjort dem oppmerksomme på, sier Bjørkås.

Avventer utstillingen

Leder for Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, har tidligere uttalt at han tror de eneste som vil like dette er dem med rasistiske holdninger.

Han vil ikke kommentere utviklingen av prosjektet før selve utstillingen er på plass.

Agnes Moxnes

Kulturkommentator i NRK, Agnes Moxnes, mener det er bra at Kongolandsbyen realiseres uten levende mennesker.

Foto: NRK

– Vi har allerede gitt uttrykk for våre bekymringer, men vil nå avvente og se hva dette blir, før vi kommenterer det nærmere. Men vi forutsetter at utstillingen ikke vil bekrefte stereotypier og fordommer, det ville være en utilgivelig feil i grunnlovsjubileet. Nå ligger ballen hos kunstnerne og det er opp til dem hva de vil gjøre, sier Steen til NRK.

Kulturkommentator i NRK, Agnes Moxnes, har fulgt prosessen rundt Kongolandsby-utstillingen tett. Hun mener at prosjektet har fått en positiv utvikling.

– Jeg tror at kunstnernes plan har vært å provosere kraftig og lage en re-enactment eller kopi av landsbyen med folk i, men gjennom den motstanden de har møtt i det norsk-afrikanske miljøet og i Koro, er kunstnerne blitt tvunget til å tenkte tanker som har påvirket utstillingen i en god retning. Sjansen er større for at det blir en god utstilling nå. Det er viktig å hente frem denne delen av historien vår. Det er svært lett at man gjør hele Grunnlovsjubileet vårt for snilt, sier Moxnes.

Kulturstrøm

  • 55 år gammel Bowie-låt oppdaget

    En hittil ukjent låt som den legendariske artisten sang i starten av karrieren er funnet i en gammel brødkurv, skriver The Guardian. 16 år gamle Bowie, som den gangen het David Jones, spilte inn låten «I Never Dreamed» i et lite studio sør i London sammen med bandet The Konrads. Men ingen plateselskaper ville gi ut låten. David Hadfield var trommis i bandet, og fant demotapen i en gammel brødkurv mens han ryddet i huset til bestefaren sin. – Det var jeg som bestemte at David skulle synge på låten, sier Hadfield til avisen. Tapen anslås å gå for 10.000 pund, eller 100.000 kroner på auksjon. Bowie døde av kreft januar 2016, bare to dager etter at han slapp sitt siste album, «Blackstar».

    David Bowie
  • Anmeldelse: Minnesmerke 22.juli

    – Jeg kan godt forstå at det var viktig å få noe på plass nå; at de pårørende og overlevende og hele nasjonen trenger et sted å sørge, at de som er for unge til å ha sine egne minner fra 22. juli kan ha et sted å ta innover seg denne hendelsen. Men jeg må si jeg er inderlig glad for at dette er et midlertidig minnesmerke, skriver NRKs kunstanmelder.