Nye filmer trenger ikke Oslo-penger

I januar kommer det to nye norske filmer på kino som du ikke hadde fått sett dersom Norsk filminstitutt hadde fått bestemme.

Produksjonsteamet bak "Jernanger"

Produksjonsteamet bak 'Jernanger'

Foto: jernanger.no

Filminstituttet, tidligere kjent som Filmfondet, har gjennom sine støtteordninger hatt så godt som monopol på å bestemme hvilke filmer som skal lages i Norge.

Men nå får du snart se flere filmer på kino instituttet sa nei til å støtte, for aktører i regionene er nå i ferd med å bli en ny maktfaktor i norsk film.

Lang vei for Jernanger

Regissør Pål Jackman har brukt åtte år på å lage "Jernanger", og på å skaffe penger til å få laget den.

- Det har vært veldig vanskelig for produsenter å tørre å være med når ikke Filmfondet ville være med. Men da jeg bestemte meg for å lage ”Jernanger” uten å vente på det offentlige skjedde det at jeg fikk private investorer.

”Jernanger” ble først antatt av Filmfondet, før de bestemte seg for at manuset allikevel ikke var godt nok. Nå får filmen premiere 16. januar.

- Jeg fant ut at denne filmen ikke passet inn på Grünerløkka. Da bestemte jeg meg for at jeg uansett ville lage filmen, om jeg så måtte spille alle rollene selv og filme den på VHS, sier Jackman.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Pål Jackman får Amanda

Thomas Giertsen gir Pål Jackman Amandakomiteens debutantpris for 'Detektor' i 2001.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

"Jernanger" er en kjærlighetshistorie om en gammel grinebiter som har strandet med båten sin i Stavanger mens hans store kjærlighet i 30 år har ventet forgjeves på at han skal komme seilende tilbake til henne i Nord-Norge.

Filmen har blitt valgt ut til å åpne Tromsø internasjonale filmfestival og hovedrolleinnehaver Bjørn Sundquist har uttalt at det er den beste filmen han noensinne har spilt i.

Trailer for "Jernanger"

Privatfinansiert ”Død Snø”

Tomas Evjen

Tomas Evjen

Foto: nor-as.no

Jernanger hadde aldri blitt laget dersom regissøren hadde gitt opp etter avslaget fra Filminstituttet. Det hadde heller ikke Norges første nazi-zombie-splatter, ”Død Snø”.

- Dersom vi skulle hørt på det offentlige støtteapparatet i Norge ville ikke ”Død Snø” blitt laget, sier filmens produsent Tomas Evjen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Død Snø

Fra innspillingen av 'Død Snø'

Foto: Filmweb

Bak filmen står et spleiselag av private og regionale aktører i Nord-Norge. Et tilsvarende spleiselag i Vest står bak den Stavanger-baserte filmen Jernanger. Begge filmene har ganske store budsjetter i norsk målestokk, på henholdsvis 14 og 12 millioner kroner.

Se trailer for filmen "Død snø"

Verden sett fra Oslo

Produsent for ”Død Snø” Tomas Evjen mener Filminstituttet er for Oslo-orienterte når de velger ut hvilke filmer de skal støtte.

- Verden har vært sett på med Oslo-øyne. Derfor er det godt å se at vi har fått et virkemiddelapparat rundt i landet som velger å satse på andre typer historier.

Sverre Pedersen

Sverre Pedersen

Foto: filminord.no

Sverre Pedersen, leder i filmarbeidernes forening Norsk filmforbund , er enig i kritikken mot Filminstituttet.

- Det er ingen tvil om at vi har hatt en ekstrem Oslo-dominans, og en Oslo-politikk mer enn en nasjonal filmpolitikk. Noe av det fantastiske i Norge er naturen og historiene fra rundt om i landet, og det er denne scenografien vi må ta i bruk for å bli interessante internasjonalt.

Avdelingsleder ved Norsk Filminstitutt , Ivar Køhn er uenig i at de er for Oslo-orienterte når de deler ut penger til filmproduksjon:

- Jeg mener at vi har et godt mangfold av historier. I 2008 hadde vi et bredt spekter fra ”Kautokeino-opprøret” til ”Lunsj”, og mellom dem en mengde filmer om en mengde tema.

Flere kultursaker på NRK Kultur

Kulturstrøm

  • «Guds barn» får ris og ros i NYT

    Den engelske omsetjinga av Lars Petter Sveens bok «Guds barn» er meldt av den amerikanske poeten Christian Wiman i New York Times. I meldinga samanliknar Wiman boka med andre romanar om Det nye testamentet. Sveen får skryt for å framstå som nøytral og for å fokusere på mindre rollefigurar, men får også kritikk for at boka er for stilleståande og stemmene i romanen for like.

    Lars Petter Sveen
    Foto: Hilde Bjørnskau / NRK
  • Lar ikkje dottera få sjå Askepott

    Den britiske skodespelaren lar ikkje den tre år gamle dottera si få lov til å sjå på Disney-filmen Askepott. – Ho ventar på at ein rik mann skal kome å redde ho. Ikkje gjer det. Redd deg sjølv, seier Knightley i eit intervju med Ellen DeGeneres. Dottera får heller ikkje lov til å sjå på filmen om den vesle havfrua, då ho ikkje vil lære dottera si å gi frå seg stemma si for ein mann.