NRK Meny
Normal

Nye filmer trenger ikke Oslo-penger

I januar kommer det to nye norske filmer på kino som du ikke hadde fått sett dersom Norsk filminstitutt hadde fått bestemme.

Produksjonsteamet bak "Jernanger"

Produksjonsteamet bak 'Jernanger'

Foto: jernanger.no

Filminstituttet, tidligere kjent som Filmfondet, har gjennom sine støtteordninger hatt så godt som monopol på å bestemme hvilke filmer som skal lages i Norge.

Men nå får du snart se flere filmer på kino instituttet sa nei til å støtte, for aktører i regionene er nå i ferd med å bli en ny maktfaktor i norsk film.

Lang vei for Jernanger

Regissør Pål Jackman har brukt åtte år på å lage "Jernanger", og på å skaffe penger til å få laget den.

- Det har vært veldig vanskelig for produsenter å tørre å være med når ikke Filmfondet ville være med. Men da jeg bestemte meg for å lage ”Jernanger” uten å vente på det offentlige skjedde det at jeg fikk private investorer.

”Jernanger” ble først antatt av Filmfondet, før de bestemte seg for at manuset allikevel ikke var godt nok. Nå får filmen premiere 16. januar.

- Jeg fant ut at denne filmen ikke passet inn på Grünerløkka. Da bestemte jeg meg for at jeg uansett ville lage filmen, om jeg så måtte spille alle rollene selv og filme den på VHS, sier Jackman.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Pål Jackman får Amanda

Thomas Giertsen gir Pål Jackman Amandakomiteens debutantpris for 'Detektor' i 2001.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

"Jernanger" er en kjærlighetshistorie om en gammel grinebiter som har strandet med båten sin i Stavanger mens hans store kjærlighet i 30 år har ventet forgjeves på at han skal komme seilende tilbake til henne i Nord-Norge.

Filmen har blitt valgt ut til å åpne Tromsø internasjonale filmfestival og hovedrolleinnehaver Bjørn Sundquist har uttalt at det er den beste filmen han noensinne har spilt i.

Trailer for "Jernanger"

Privatfinansiert ”Død Snø”

Tomas Evjen

Tomas Evjen

Foto: nor-as.no

Jernanger hadde aldri blitt laget dersom regissøren hadde gitt opp etter avslaget fra Filminstituttet. Det hadde heller ikke Norges første nazi-zombie-splatter, ”Død Snø”.

- Dersom vi skulle hørt på det offentlige støtteapparatet i Norge ville ikke ”Død Snø” blitt laget, sier filmens produsent Tomas Evjen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Død Snø

Fra innspillingen av 'Død Snø'

Foto: Filmweb

Bak filmen står et spleiselag av private og regionale aktører i Nord-Norge. Et tilsvarende spleiselag i Vest står bak den Stavanger-baserte filmen Jernanger. Begge filmene har ganske store budsjetter i norsk målestokk, på henholdsvis 14 og 12 millioner kroner.

Se trailer for filmen "Død snø"

Verden sett fra Oslo

Produsent for ”Død Snø” Tomas Evjen mener Filminstituttet er for Oslo-orienterte når de velger ut hvilke filmer de skal støtte.

- Verden har vært sett på med Oslo-øyne. Derfor er det godt å se at vi har fått et virkemiddelapparat rundt i landet som velger å satse på andre typer historier.

Sverre Pedersen

Sverre Pedersen

Foto: filminord.no

Sverre Pedersen, leder i filmarbeidernes forening Norsk filmforbund , er enig i kritikken mot Filminstituttet.

- Det er ingen tvil om at vi har hatt en ekstrem Oslo-dominans, og en Oslo-politikk mer enn en nasjonal filmpolitikk. Noe av det fantastiske i Norge er naturen og historiene fra rundt om i landet, og det er denne scenografien vi må ta i bruk for å bli interessante internasjonalt.

Avdelingsleder ved Norsk Filminstitutt , Ivar Køhn er uenig i at de er for Oslo-orienterte når de deler ut penger til filmproduksjon:

- Jeg mener at vi har et godt mangfold av historier. I 2008 hadde vi et bredt spekter fra ”Kautokeino-opprøret” til ”Lunsj”, og mellom dem en mengde filmer om en mengde tema.

Flere kultursaker på NRK Kultur

Kulturstrøm

  • Populær 50 år etter sin død

    Charlotte Wankel er gjenstand for mye interesse, 50 år etter sin død. Hvem var hun, en av våre mest fremtredende moderne kunstnere? Radiomagasinet Studio 2 er på saken.

    Visste du at Norge akkurat nå er dypt inne i en snøkrabbe-krig? EU og norske myndigheter er rykende uenige om hvem som skal få fiske snøkrabber på Svalbard og ikke minst hvor mye de skal fiske. Nå skjerper EU kravene etter instruks fra sin egen fiskerikomité. ** I sommer har Aftenposten avslørt en rekke tilfeller der eksamenssensorer i høyere utdanning har satt karakterer som fremstår som helt tilfeldige. Nå mener Extrastiftelsen at tildelingen av forskningsmidler også foregår på svært tilfeldige måter. ** Lenge har vi trodd at det kun var menn som reiste til Paris for å lære malerkunst av Henri Matisse. Nå viser det seg at også den kvinnelige kunstneren Charlotte Wankel var elev hos den franske mesteren. 50 år etter sin død er hun endelig i ferd med å få sin anerkjennelse. ** Turkmenistans president Gurbanguly Berdymukhamedov – bedre kjent som Arkadag har blant annet forbudt sorte biler, badetøy, neglelakk og hårfarge. Men hvem er han? ** Vi fortsetter vår serie om musikken som kanskje litt ufrivillig har blitt sommerhits. I dag handler det om ABBA-låta "Our Last Summer". ** Netflix-serien "Orange is the new black" handler om rikmannsdattera Piper Chapman som plutselig havner i fengsel og alle de rare menneskene hun møter innenfor murene. Nå er sjette sesong her og vi anmelder.
  • Fotball-VM ble radiosuksess

    Lytterne har strømmet til den digitale radiokanalen NRK Sport under fotball-VM.

    – Oppsiktsvekkende gode tall. Vi har vært helt oppe i 28 prosent markedsandel på den mest hørte kampen (kvartfinalen Russland–Kroatia), sier fungerende mediedirektør i NRK, Arne Helsingen (NTB).

  • Mange feil i «World of Warcraft»

    Den nye versjonen av «World of Warcraft» som blei lansert denne veka var langt frå feilfri, melder VG. Fleire programfeil fører til at spelarar slit med å kome seg forbi fiendane; dei er rett og slett for gode til å slåst. Selskapet bak, Blizzard, forsikrar om at dei fiksar fleire hundre programvarefeil per dag.

    Gutt spiller World of Warcraft
    Foto: NIGEL TREBLIN / AFP