– Demokratiet er på vikende front i hele verden, sier Sverre Pedersen, styreleder i Freemuse, som har utarbeidet rapporten.
Freemuse har overvåket og dokumentert brudd på kunstnerisk ytringsfrihet i 25 år.
Pedersen er klar på at situasjonen for kunstnerisk ytringsfrihet har blitt verre siden 2021.
En hovedårsak er økningen i autoritære regimer de siste ti årene.
Omtrent 70 prosent av verdens befolkning lever i diktaturer. Det tilsvarer 5,4 milliarder mennesker, og trenden er økende.
– Det er nå et kritisk nivå. Hvis Modi vinner presidentkampen i India til neste år, er vi 10 prosent som lever i demokratier, påpeker Pedersen.
Hyppigere bruk av dødsdom
Ifølge Pedersen har også bruken av dødsdom har endret seg.
– Vi ser at myndighetene i økende grad bruker dødsstraff som den mest ultimate formen for sensur, sier Pedersen.
Det er ikke i alle tilfeller at dødsdommen faktisk blir utført, men Freemuse ser at bruken av dødsdom har gått opp.
– Det er et skritt opp i totalitet. Det brukes for å vise befolkningen at 'ikke kødd med oss og gjør dere det, så dreper vi dere', fortsetter han.
Freemuse-rapporten tar for seg sentrale hendelser i 10 land som illustrerer det økende presset på kunstnerisk ytringsfrihet.
- Kina
- Cuba
- Egypt
- Iran
- Myanmar
- Nigeria
- Russland
- Thailand
- Tyrkia
- Ukraina
Forfulgte kunstnere i Iran og Russland
I Iran ble mer enn 100 kunstnere fengslet i forbindelse med de landsomfattende protestene mot det autoritære presteregimet.
Syv av kunstnerne har fått dødsdom.
Også i Russland økte antallet forfulgte, sensurerte og truede kunstnere i fjor.
– Gjennom det siste tiåret har mange kunstnere i Russland blitt straffet for å kaste lys over sensitive spørsmål som LHBTQ+-personers rettigheter, sier Pedersen.
Flere russiske kunstnere som har ytret antikrigs-holdninger har også blitt arrestert eller tvunget på flukt.
– Mange av dem har blitt stemplet som «ekstremister» for kritikk av Putin-regimet, fortsetter Pedersen.
Rapporten forteller også om en ukrainsk offiser som ble drept i russisk-okkuperte Kherson etter at han nektet å delta under en konsert organisert av russiske okkupanter.
Ber Norge om hjelp
FNs spesialrapportør for kulturelle rettigheter, Alexandra Xanthaki, mener at nordiske land har et spesielt ansvar, nettopp fordi kunstnere i disse landene har en høy grad av frihet.
– Jeg er her for å lytte, men også for å be Norge om å fungere som mellomledd overfor stater som vedvarende fortsetter med å krenke kunstneres rettigheter, sier Xanthaki til NRK.
FNs spesialrapportør for kulturelle rettigheter Alexandra Xanthaki
Hun mener det er viktig å få en konstruktiv dialog med land der kunstnere har liten frihet, og la dem forstå at det vil få konsekvenser dersom kunstnernes frihet ikke respekteres.
– Kunstnere dør, kunstnere fengsles, og krenkelser hindrer kvinnelige kunstnere i å utøve sider av sin identitet, sier Xanthaki.
Kommer med anbefalinger
I 2021 ble 38 kunstnere i 12 land ble drept. Det er kun de rapporterte tilfellene.
Freemuse har valgt å ikke gå ut med tall i år, men Pedersen sier det var flere kunstnere som ble drept i 2022.
Heller enn en liste med tall, har Freemuse i år valgt å gå i dybden av ulike konflikter.
I tillegg kommer Freemuse med en liste på 39 anbefalinger til ytringsfrihetsforkjempere verden over.
Åtte av dem er rettet mot statsledere.
– Viktigheten av å kjempe for demokrati og menneskerettigheter er viktigere enn noensinne, sier Pedersen.
Rapporten overrekkes til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) under Kulturytring i Drammen i dag.
På spørsmål om hva vi i Norge kan gjøre for å snu den trenden som skjer internasjonalt sier ministeren at Norge er en sterk stemme for respekt for grunnleggende menneskerettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken.
– Det handler også om kunstneres rett til å ytre seg fritt, og det er noe vi tar opp i vår dialog med andre stater, også multilateralt, for eksempel i FN-systemet, sier Trettebergstuen til NRK.
Hun legger til at Norge også finansierer ulike organisasjoner og samarbeidsnetter som handler om å ta vare på kunstnere.