I går utkom den 75 år gamle Günther Grass med nye bok. Den har tittelen "Im Krebsgang", noe som henspiller på krepsens baklengsbevegelser.
Fluktvei
Boka blir kalt en novelle; et italiensk ord for liten nyhet. Men begivenheten som Grass skildrer i sin nye bok er stor: Skipet Wilhelm Gusloff er fullstappet med flyktninger fra de tyske øst-områdene. Båten blir angrepet av russiske ubåter som får inn tre fulltreffere den 30. januar 1945.
Et sted mellom fem og åtte tusen flyktninger mister livet. De fleste er kvinner og barn. De som planla flukten trodde at Østersjø-veien var en tryggere fluktvei enn landeveien for dem som rømte fra Den Røde Armé.
Oppsiktsvekkende
Omtalene ved boklanseringen har hittil vært rosende; til dels overstrømmende. Det politiske oppsiktsvekkende med denne boken, er at en av de største forfattere i etterkrigslitteraturen, skildrer flukten av tyskere fra tidligere tyske områder. Hittil har den tyske litteraturen fulgt linjen "vi skal ikke klage over tyskernes skjebne fordi dette folket påførte alle andre enorme lidelser".
Derfor har skjebnen til 12 millioner fordrevne mennesker fra tidligere tyske områder ikke angått andre enn dem selv. Heller ikke det at tusen menneskeliv gikk tapt i det som kanskje er skipshistoriens største tragedie.
Ingen revansjist
Günther Grass tilhører selv en katolsk familie av storbønder i Danzig som nå er et polsk område. Nobelprisvinneren Grass har til nå hold disse dramatiske hendelser for seg selv, men nå bryr han seg ikke lenger om hva som er politisk korrekt. 57 år etter at begivenhetene fant sted velger han å skrive om temaet. Og vi vet at han er ingen revansjist.
Av Ola Johnsrud.
Kulturnytt, NRK P2, onsdag 6. februar 2002
Bearbeidet for nett av Ana Maria Borge Tveit