Hopp til innhold

NRK viser all nazipropagandaen fra Filmavisen for første gang

NRK åpner arkivet for publikum. Nå ligger det nesten 30 000 historiske program i NRKs nett-TV. For første gang viser NRK nazipropagandaen fra 1940-tallet i sin helhet.

Nazihilsen Filmavisen

FRA ARKIVET: Guldbrand Lunde taler til kamp mot Bolsjevismen 11. august 1941.

– Jeg synes det var veldig sterkt å se Youngstorget fullt av folk med nazihilsen, sier Ingrid Belt, seksjonsleder i NRK-arkivet.

Nesten 30 000 historiske program ligger nå i NRKs nett-TV under en egen kategori som heter NRK Arkivet. De siste årene har NRK jobbet intenst med å digitalisere det historiske TV-arkivet fra de første programmene på begynnelsen av 60-tallet og fram til 1997.

Nå er også alle de om lag 1000 episodene av Filmavisen lagt ut.

Nazipropaganda

Quisling 55 år

FRA ARKIVET:Vidkun Quisling hylles på sin 55-årsdag Ukerevyen 35, 1942 Innslag 10

For første gang viser NRK nazipropagandaen fra 1940-tallet i sin helhet. Under krigen var programmet Filmavisen en del av okkupasjonsmaktens propaganda.

Nå eies Filmavisen av Filmparken, tidligere Norsk Film AS, men NRK har visningsrett til alle episodene.

– Filmavisen er viktig norsk historie. Vi har samlet alt og satt det sammen. Vi ønsker nå å dele hele Filmavisen fra 1941-1963, sier Belt.

Hun forklarer at publikum kan se mye mer en det NRK har vist tidligere, spesielt en del klipp fra krigsårene.

– Vi har ikke vist det i sin helhet, som vi velger å gjøre det nå, fordi det er etiske dilemmaer. Vi viser bilder av de som har vært med på gal siden under okkupasjonen, så det er klart det er etiske dilemmaer rundt det, men det er viktig norsk historie som vi må dele, sier Belt.

Historien blir mer levende for folk

Uke 20

Arresterte landssvikere føres til Møllergata 19 Ukerevy 20, 1945 Innslag 8

Henrik Bastiansen er professor i journalistikk ved Høyskolen i Volda, og har skrevet bok om NRKs historie.

– Tusen episoder av Filmavisen er en enorm mengde historisk materiale. Dette har aldri skjedd før i historien, og det sentrale er at dette blir tilgjengelig for hele befolkningen fra å ha være bortgjemt og tilgjengelig kun for spesialister.

Henrik Bastiansen

HISTORIEN BLIR LEVENDE: Professor Henrik Bastiansen ved Høyskolen i Volda.

Foto: Gaute Hareide

Dette gjør hele befolkningen til mediehistorikere, fordi alle kan granske hvordan medier har fremstilt begivenheter, sier han.

– Samtidig øker det behovet for utdannede mediehistorikere, som har kunnskap til å sette disse historiske filmene inn i en sammenheng.

– Skolen kan bruke dette i undervisningen. Bare film kan bringe oss så tett på historien, så tett som ingen lærebøker kan. Historielærere kan illustrere de historiske hendelsene med film. Historien blir mer levende og nærværende. Stemningene kommer frem, sier Bastiansen.

Har digitalisert 3/4 av arkivet

Nå har arkivet begynt å digitalisere alle episodene av Dagsrevyen. Ingrid Belt tror de er ferdig en gang i høst. Det har tatt ca. 5 år å komme så langt. Det er fortsatt 1/4 av NRKs TV-arkiv som ikke er digitalisert.

– Med NRK-arkivet så kan vi fortelle nyere norsk historie i lyd og bilder. Vi er den eneste i Norge som kan gjøre det i så stort omfang, sier Belt.

Uke 20

FRA ARKIVET: De første frigjøringsdagene Ukerevy 20 21. mai 1945

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober