Hopp til innhold

NRK venter nynorsk-refs

NRK oppfylte ikke kravet om en høy nok nynorskandel i 2008. Nå regner kringkastingssjefen med å få refs fra Medietilsynet.

Hans-Tore Bjerkaas
Foto: HEIKO JUNGE / SCANPIX

NRK sliter med å opprettholde en høy nok nynorskprosent i sine sendinger. Rikskringkastingen klarte ikke i 2008 å oppnå minstekravet om 25 prosent nynorskandel i noen av de fem radio- og TV-kanalene som måles.

Det kom fram da NRKs årsrapport for 2008 ble lagt fram tirsdag.

Les hele rapporten her.

Nynorskandelen i NRKs største tv- og radiokanaler var i gjennomsnitt 20 prosent i 2008 - en nedgang på 2 prosent fra året før.

- Vi har rett og slett ikke levert bra nok, sier en selvransakende kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas.

Venter refs

- Forventer dere refs fra Medietilsynet?

- Ja, dette får vi helt sikkert høre fra dem, sier han.

Bjerkaas sier at de iverksatte tiltak på høsten i fjor, men at det ikke var nok til å redde året sett under ett.

- Hva er årsaken til dette?

- Jeg tror jeg vil nøye meg med å si at vi ikke har vært flinke nok. Det handler om å passe på det komplette mønsteret når det gjelder både teksting, dubbing og programledere, sier han.

Verst står det til i TV-kanalene NRK1 og NRK2. Nynorskandelen var henholdsvis 18 og 17 prosent i de to kanalene i fjor. For radio er nynorskandelen bedre.

Men verken P1, P2 eller P3 når minstekravet. Faktisk er ungdomskanalen P3 den beste NRK-kanalen på nynorskandeler. For NRK P1 sin del henger det sammen med at kanalens distriktssendinger ikke er inkludert i årets tall.

Jobber med saken

Også i fjor var nynorskandelen for lav i NRK, men da var det spesielt NRK2 som kom dårlig ut. Det siste året er det P1 og NRK1 som har sviktet på dette området.

NRKs kommunikasjonsdirektør Sigurd Sandvin sier at de ikke er veldig stolte over dette, men at det skal satses på å få opp prosenten.

- Det er to måter vi kan styre dette på: Ved å jobbe med målføret til våre medarbeidere, og å ha en større bevissthet når det tekstes og dubbes. Samtidig skal produksjonen av flere av våre barneprogrammer settes ut til distriktskontorene, noe som vil føre til mer nynorskbruk, sier Sandvin.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober