Hopp til innhold

– NRK-penger kan forsvinne til utenlandske selskap

Kringkastingssjefen åpner pengesekken for eksterne tv-produksjoner og mener de beste ideene skal vinne. Det skaper bekymring.

NRK Marienlyst

STOR EGENPRODUKSJON: NRK-sjefen vil at NRK skal konkurrere med andre om gode ideer og innhold. Det bekymrer blant annet NRKJ.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen vil bruke 100 millioner mer på eksterne produksjoner enn det som brukes i dag. Det gjelder programmer som utvikles og lages av eksterne produsenter i samarbeid med NRK. Det skal ikke lenger være noe fast tak for hvor mye penger de kan få.

Det er viktig å beholde de sterke interne fagmiljøene vi har så vi er sikre på godt norsk innhold

Dermed øker denne potten med hele 40 prosent (budsjettet er i dag på 250 millioner kroner).

Thor Gjermund Eriksen

ÅPNER DØREN: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen vil ha større konkurranse om ideer til produksjoner.

Foto: Ole Kaland / NRK

Poenget til kringkastingssjefen er at det er de beste ideene som til enhver tid bør få pengene. Da blir det feil å bestemme på forhånd hvor mye som skal brukes internt og eksternt, mener han.

– Vil variere fra år til år

– Jeg har sagt 100 millioner som et eksempel, men dette vil variere fra år til år avhengig av hvilke ideer vi blir tilbudt, understreker han.

Han mener det er viktigere enn noen gang at NRK sikrer seg de beste produksjonene, uavhengig av produksjonssted.

– Vi må hele tiden sørge for at vi er i stand til å utvikle de beste programideene, sier Eriksen.

– Beskjedent, men kjærkomment

Leif Holst Jensen i Norske film- og tv-produsenters forening, mener det er på høy tid.

Leif Holst-Jensen i Produsentforeningen

GLAD: Leif Holst Jensen i Norske film- og tv-produsenters forening sier det er på høy tid.

Foto: Marte Solbakken / NRK

– Det er gledelig og forventet at han signaliserer dette. Våre medlemmer og den eksterne bransjen har mye kompetanse, og vi mener jo at det er bedre at tolv produksjonsselskaper er med og konkurrerer i stedet for tolv ansatte på Marienlyst.

Jensen mener 100 millioner kroner vil være en kjærkommen, men egentlig beskjeden økning.

– 40 prosents økning høres mye ut, men det er det ikke. NRK er den desidert største kanalen, men er samtidig den som kjøper minst. Produsentforeningen mener derfor beløpet burde ha vært doblet, sier han.

– Vil gjerne gjøre mer

Kaare Hersoug, executive produsent i Teddy TV

Kaare Hersoug i Teddy TV

Foto: Petter Sommer / NRK

Kaare Hersoug, produsent i Teddy TV, selskapet bak blant annet «Folkeopplysningen» og «Fylla» er også glad for den økte potten. Han tror dette kan gi rom for mer langsiktig planlegging.

– Vi har mange gode ideer til program vi gjerne skulle ha laget for NRK, sier han.

Ikke alle jubler

Det er imidlertid ikke alle som jubler over planene. For når kringkastingssjefen åpner pengesekken for eksterne, vil det gå utover det interne produksjonsmiljøet, tror Sidsel Avlund, NRK-journalistenes leder.

Sidsel Avlund byline

SKEPTISK: NRKJ-leder Sidsel Avlund er skeptisk til at kringkastingssjefen vil ha flere eksterne produksjoner.

Hun er bekymret for at pengene vil gå til utenlandske produksjonsselskaper.

– Det er viktigere enn noen gang at NRK har en intern egenproduksjon, og så vet vi at de eksterne produksjonsselskapene i Norge ofte har internasjonale eiere.

Hun understreker at selv om de i dag produserer norsk innhold med god kvalitet, kan situasjonen være en helt annen om ti til femten år.

De utenlandske selskapene er også våre konkurrenter, sier hun.

Eriksen mener at NRK vil klare seg godt i konkurransen med eksterne selskap.

Jeg er helt overbevist om at NRKs interne produksjoner vil konkurrere veldig godt på kvalitet, mener han.

Avlund er ikke beroliget:

– Det er ikke noe som tyder på at det vil bli billigere å produsere innhold eksternt, derfor er det viktig å holde de sterke interne fagmiljøene vi har så vi er sikre på godt norsk innhold.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober