Hopp til innhold

Norske TV-serier og filmer stoppes av koronaviruset

Serier og filmer som «Hjem til jul», «Lykkeland» og katastrofefilmen «Nordsjøen» har stoppet produksjonen på grunn av koronapandemien. Virke mener det er avgjørende at det kommer friske midler for at bransjen skal overleve.

Norske filmer og serier stoppes av korona

​​​​​​​«Lykkeland», ​​​​​​​«Hjem til jul» og ​​​​​​​«Nordsjøen» er noen av de norske produksjonene som er stoppet, og som det er usikkert om blir klar til planlagt premiere.

Foto: Maipo Film/Netflix/Fantefilm

– Per nå holder jeg på premieredatoen, men det forutsetter at vi klarer å komme opp og stå med ting til høsten igjen, og det er det ingen som vet, sier daglig leder i Maipo film, Synnøve Hørsdal.

I likhet med mange andre norske serier og filmer, stoppet de innspillingen av andre sesong av NRK-serien «Lykkeland», da Norge stengte ned på grunn av koronapandemien.

– Vi har delvis utenlandske både foran og bak kamera, og vi har noen spesialopptak som vi ikke kan gjøre i Norge. Når kan vi gjøre det? Uvissheten om det er veldig stor.

– Som å tisse i buksa

For at ikke hele bransjen skal bukke under må det komme penger fra regjeringen, mener Synnøve Hørsdal.

– Så lenge det ikke gjør det, så er det som å tisse i buksa. Vi må ha friske penger, det sier seg jo egentlig selv. Vi kan ikke bare bruke neste års penger til å dekke over i år. For da blir problemet like stort i morgen.

Hun får støtte av Martin Sundland i Fantefilm, som var i gang med «Nordsjøen». Den neste i rekken av katastrofefilmer etter suksessene «Bølgen» og «Skjelvet».

– I ytterste konsekvens står egentlig alt i fare for å bli kansellert, men jeg håper virkelig at vi har en regjering som forstår at også denne bransjen må få noe støtte gjennom denne utfordrende tiden.

Nordsjøen

Den nye katastrofefilmen «Nordsjøen» har stoppet produksjonen, og produsentene er usikre på om det vil få konsekvenser for filmen.

Foto: Fantefilm

Så langt har ikke Norsk filminstitutt fått nye midler, og de har derfor blant annet omdisponert 85 millioner kroner i Filmfondet for å hjelpe bransjen.

– Vi håper og jobber fortsatt for at det skal komme en krisepakke for filmfeltet, men inntil det eventuelt gjør det, må vi gjøre harde prioriteringer for å gjøre det mulig å gjennomføre tiltakene vi har varslet, sier filmdirektør Kjersti Mo.

Kjersti Mo, direktør i Norsk Filminstitutt

Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt, bruker de midlene hun har for å bistå bransjen i krisetiden.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB-Scanpix

– Det vil gjøre svært vondt i lang tid for både bransje, kino og publikum om vi må gjøre dette uten å få tilført nye midler.

– Akkurat nå må vi bare vente

En av skuespillerne som har fått planene satt på vent, er Kingsford Siayor. Han var med i første sesong av «Hjem til jul» på Netflix, der spilte han bartenderen Thomas. I disse dager skulle han egentlig vært med i en TV-serie, han var akutell til en annen serie, og skulle vært med i et teaterstykke, men alt er satt på vent, forteller han.

– Det er litt kjedelig, sier han.

– Men det er sånn det er. Det er ikke det som er viktigst akkurat nå, legger han til.

Kingsford Siayor

Kingsford Siayor mener at det eneste man kan gjøre nå er å «sitte stille i båten». 

Foto: NRK

Han beskriver det som en ny hverdag, hvor det eneste man kan gjøre er å «sitte stille i båten».

– Jeg vil tro at dette oppholdet vil gjøre folk mer sultne, og at de setter mer pris på både TV, film og teater når perioden er over, men akkurat nå må vi bare vente, forteller han.

Vil ha minst 150 millioner til filmbransjen

– Det må komme en bevilgning fra regjeringen på minimum 150 millioner kroner til Filmfondet, sier administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen.

Mandag møter han kulturministeren, sammen med resten av Bransjerådet for film, og håper Raja vil lytte til bekymringene fra bransjen og komme med friske midler.

– Det er for å ta unna problemene med korona, men også sikre at det er penger så produksjonen kan tas opp igjen så fort som mulig.

Er klar over filmbransjens spesielle utfordringer

Abid Raja

Abid Raja skal mandag møte Bransjerådet for film for å diskutere utfordringene de står i.

Foto: Heiko Junge

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja, skriver i en e-post til NRK at de har løpende kontakt med Norsk filminstitutt og sentrale aktører i bransjen om behovet for tiltak for filmsektoren.

– Regjeringen har fått på plass en rekke generelle økonomiske virkemidler som skal treffe bredest mulig, skriver Raja.

Han legger til at Norsk filminstitutt har introdusert flere tiltak på filmsektoren, blant annet omdisponert midler til utvikling av nye filmprosjekter og for å sikre at avbrutte filmproduksjoner kommer på skinner igjen når smitteverntiltakene oppheves.

Jeg er klar over at filmbransjen, som svært mange i Norge setter stor pris på, har spesielle utfordringer, skriver ministeren, som mandag møter Bransjerådet for film for å få en oversikt over status og hvordan tiltakene som så langt er satt inn har fungert.

– Det ville ikke vært en nasjon verdig

– Det vi produserer sitter folk nå hjemme og trøster seg med, men jeg vet ikke om den trøsten kan komme i fremtiden i like stor grad, hvis vi ikke vi klarer å få til noen nye penger også inn i vår sektor.

Synnøve Hørsdal frykter at nordmenn i fremtiden ikke får serier og filmer med et norsk ståsted, om ikke nye penger til filmbransjen kommer på bordet.

– Da mister vi på en måte fortellinger fra vår egen kultur innenfor film og TV, det ville vært forferdelig synd. Eller synd, mye verre enn det, det ville vært en fallitt. Det ville ikke vært en nasjon verdig, vi må ha fortellinger fra vår egen verden.

Lykkeland

Det er usikkert om neste sesong av ​​​​​​​«Lykkeland» vil bli utsatt på grunn av stoppen i produksjon.

Foto: Maipo Film / NRK/Maipo Film

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober