Wærp har tanker om hvorfor ingen har gjort dette arbeidet før.
- Antakeligvis har ingen trodd at vi har hatt noe særlig med prosadikt. Det har før vært utgitt en antologi i Sverige og Danmark. Vi har også en internasjonal antologi der Sverige og Danmark er med, men ikke Norge, sier han.
Vanskelig sjanger
En av årsakene til glemselen er at få prosadikt har vært trykket opp igjen. Kanskje fordi de ikke riktig har passet inn i samlinger, verken med noveller eller dikt. Selve genren har for mange redaktører vært problematisk. For hva er egentlig et prosadikt?
- Det er et kort prosastykke med noen av diktenes kvaliteter. Det kan være én side, så ved første øyekast hopper man kanskje over det når man lager en diktantologi. Og når de blir antologisert, så blir disse tekstene glemt, sier han.
Oppdaget
Wærp har hatt en ensom jobb i de fire årene på oppdrag fra Aschehoug. Likevel har han gitt seg i kast med å lage en antologi over prosadikt i Norge fra 1890 og fram til i dag. Selv ikke kollegaene ved universitetet har kunnet være til stor hjelp. Enkelte har til og med advart ham om at det ikke ville være noe å hente. Men møysommelig detektivarbeid og flittige bibliotekbesøk har båret frukter.
- Jeg har gjennomgått rundt tre tusen diktsamlinger. Mange av bøkene hadde aldri før blitt åpnet engang. Det har vært morsomt fordi jeg har oppdaget forfattere jeg aldri hadde hørt om, oppdaget gode dikt som man ikke visste om, som ingen kjente til fra før, sier han
Av Gro Lien Garbo
Kulturnytt, NRK P2, onsdag 28. august 2002
Bearbeidet for nett av Ana Maria Borge Tveit