Norske forlag vil ikke gi ut de beste barnebøkene

I 2013 ble den finske fantasiromanen «Karikko» kåret av Nordisk råd til den beste boka som var skrevet for barn og unge i Norden.

Konkurransen var hard. Ti nasjonale juryer bestående av 21 personer hadde lest flere hundre bøker for å finne fram til vinneren.

Men boka har aldri kommet ut på norsk, i likhet med de fleste andre bøkene som har vært nominert til Nordisk råds litteraturpris for barn og unge.

• Les også: Håkon Øvreås ble tildelt Nordisk Råds pris for barne- og ungdomslitteratur

Bare seks bøker på norsk

Hele 43 bøker (utenfor Norge og det samiske området) er blitt nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris siden prisen ble opprettet i 2013.

Tall fra Den norske bokbasen viser at kun seks av dem har blitt oversatt til norsk.

– Jeg er svært skuffet over det. Vi har vært hos flere forlag for å få dem til å gi ut bøkene, sier lederen for Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Bjørn Ingvaldsen.

Ingvaldsen sier at prisen er helt avhengig av at bøkene faktisk blir gitt ut. Han sier forlagene bør ta ansvar og skjerpe seg.

Sverre Henmo var med på å innføre prisen i 2013. I dag er han forlagssjef for barne- og ungdomsbøker i Aschehoug.

• Hør hvorfor han ikke vil gi ut bøkene i et intervju på Kulturnytt.

– Ikke alltid salgbar

– Vi vet at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom en bok som er nominert til en gjev pris, eller til og med vinner en gjev pris, og salg og oppmerksomhet i Norge, sier redaktør for barn og ungdom i Gyldendal, Ingrid Greaker Myhren.

Hun mener det blir feil å kreve at forlagene skal gi ut de prisvinnende bøkene.

– Disse bøkene konkurrerer selvsagt med alle andre bøker utenfor Norden om å utgis av oss, sier hun.

Redaksjonssjef i Cappelen Damm Hege Randen sier at fjorårets prisvinner, «Mördarens apa» av Jakob Wegelius, kommer på norsk i slutten av mai.

– Men å gi ut én av 43 prisnominerte bøker er vel ikke så mye for et stort forlag som Cappelen Damm?

– Nei, det kan du ha rett i, men vi har bøker fra disse områdene som ikke har vært nominerte til prisen, svarer Randen.

Slått av danskene

– Da vi jobbet for å få til denne prisen, forventet vi jo at mange av bøkene skulle bli oversatt, sier direktøren for Norsk Barnebokinstitutt Kristin Ørjasæter.

– Hvorfor ble det ikke sånn?

– Det må du spørre forlagene om.

Bjørn Ingvaldsen viser til at danskene har oversatt og gitt ut alle de tre prisvinnende bøkene.

– Det er ikke forfatterne det er synd for, men det er synd for de norske ungene dere ute som trenger litt annen påvirkning enn fra det anglo-amerikanske, sier han.