Normal

Norske forlag vil ikke gi ut de beste barnebøkene

Norske barn får ikke lese bøkene som er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris. Årsaken er enkel: Forlagene vil ikke ha dem.

Kandidatene til Nordisk råds pris for beste barne- og ungdomsbok 2015

UTILGJENGELIGE: Disse bøkene var nominert til Nordisk råds pris for beste barne- og ungdomsbok i 2015. Svært få blir oversatt til norsk.

I 2013 ble den finske fantasiromanen «Karikko» kåret av Nordisk råd til den beste boka som var skrevet for barn og unge i Norden.

Konkurransen var hard. Ti nasjonale juryer bestående av 21 personer hadde lest flere hundre bøker for å finne fram til vinneren.

Men boka har aldri kommet ut på norsk, i likhet med de fleste andre bøkene som har vært nominert til Nordisk råds litteraturpris for barn og unge.

Bare seks bøker på norsk

Bjørn Ingvaldsen

SKUFFET: Bjørn Ingvaldsen ber forlagene skjerpe seg.

Foto: Petter Sommer / NRK

Hele 43 bøker (utenfor Norge og det samiske området) er blitt nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris siden prisen ble opprettet i 2013.

Tall fra Den norske bokbasen viser at kun seks av dem har blitt oversatt til norsk.

– Jeg er svært skuffet over det. Vi har vært hos flere forlag for å få dem til å gi ut bøkene, sier lederen for Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Bjørn Ingvaldsen.

Ingvaldsen sier at prisen er helt avhengig av at bøkene faktisk blir gitt ut. Han sier forlagene bør ta ansvar og skjerpe seg.

Sverre Henmo var med på å innføre prisen i 2013. I dag er han forlagssjef for barne- og ungdomsbøker i Aschehoug.

  • Hør hvorfor han ikke vil gi ut bøkene i et intervju på Kulturnytt.

– Ikke alltid salgbar

Ingrid Greaker Myhren

USIKKERT: Ingrid Greaker Myhren i Gyldendal sier at bøker som er nominert til gjeve priser ikke betyr at de vil selge godt på det norske markedet.

Foto: Petter Sommer / NRK

– Vi vet at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom en bok som er nominert til en gjev pris, eller til og med vinner en gjev pris, og salg og oppmerksomhet i Norge, sier redaktør for barn og ungdom i Gyldendal, Ingrid Greaker Myhren.

Hun mener det blir feil å kreve at forlagene skal gi ut de prisvinnende bøkene.

– Disse bøkene konkurrerer selvsagt med alle andre bøker utenfor Norden om å utgis av oss, sier hun.

Redaksjonssjef i Cappelen Damm Hege Randen sier at fjorårets prisvinner, «Mördarens apa» av Jakob Wegelius, kommer på norsk i slutten av mai.

– Men å gi ut én av 43 prisnominerte bøker er vel ikke så mye for et stort forlag som Cappelen Damm?

– Nei, det kan du ha rett i, men vi har bøker fra disse områdene som ikke har vært nominerte til prisen, svarer Randen.

Slått av danskene

Kristin Ørjasæter

DIREKTØR: Kristin Ørjasæter i Norsk Barnebokinstitutt hadde trodd flere av bøkene ville bli tilgjengelige på norsk.

Foto: Petter sommer / NRK

– Da vi jobbet for å få til denne prisen, forventet vi jo at mange av bøkene skulle bli oversatt, sier direktøren for Norsk Barnebokinstitutt Kristin Ørjasæter.

– Hvorfor ble det ikke sånn?

– Det må du spørre forlagene om.

Bjørn Ingvaldsen viser til at danskene har oversatt og gitt ut alle de tre prisvinnende bøkene.

– Det er ikke forfatterne det er synd for, men det er synd for de norske ungene dere ute som trenger litt annen påvirkning enn fra det anglo-amerikanske, sier han.

Kulturstrøm

  • Kan få en halv million til kunst

    De fire kunstnerne Gunvor Nervold Antonsen, Børre Sæthre, Torbjørn Rødland og Eline Mugaas er nominert til Lorck Schive Kunstpris 2019. Prisen er på en halv million kroner, og skal bidra til debatt og interesse rundt samtidskunsten. Alle de fire har nå fått 150.000 hver til å produsere et verk, og vinnerverket kåres neste høst. Prisutstillingen blir å se på Trondheim kunstmuseum høsten 2019.

    Gunvor Nervold Antonsen (t.v.), Børre Sæthre, Torbjørn Rødland og Eline Mugaas
    Foto: TKM/ Christina U. Andersen
  • Robyn om årene ute av rampelyset

    Robyn kommer med ny musikk i oktober, åtte år etter at hun slapp trilogien «Body talk». I et stort portrettintervjuet i New York Times forteller den svenske artisten at hun var utslitt, og har gått i terapi i mange år for å komme ut av mørket. Samtidig begynte hun å skrive musikk igjen. – Jeg måtte traffe bunnen for å virkelig gjøre fremskritt, forteller hun til avisen. – Jeg føler det ikke som om jeg er «tilbake». Det føles mer som om jeg er en annen person etter denne tiden.

    Robyn
    Foto: Kim Erlandsen / NRK P3
  • Spotify lar artister droppe byråene

    Spotify vil la artister laste opp musikk uten støtte fra plateselskap eller andre tredjeparter, skriver SVT. Funksjonen er foreløpig i testing, men etterhvert skal artister kunne styre lanseringen av sin musikk selv på plattformen.

    SPOTIFY-IPO/
    Foto: DADO RUVIC / Reuters