På midten av 1800-tallet fikk man jammen passe seg når man trasket rundt i skauen. Da bodde det nemlig nesten 3000 bjørner i Norge. Siden bjørner er omtrent like glade i biff og lammelår som oss syntes man at de var en skikkelig plage, og dermed bestemte man seg like godt for å utrydde hele ruklet. Det klarte man også, og hadde det ikke vært for svenskene ville de mektige bamsene bare være ei skrøne fra gamledager.
Glupe svensker
I Sverige er de av og til litt glupere enn oss, og allerede på slutten av 1800-tallet hadde svenskene skjønt at det ikke er så skrekkelig smart å drive og utrydde dyrearter i hytt og pine. Der ble bjørnen fredet, og i dag finnes det over 1000 stykker i de dype svenske granskoger. Noen har også flyttet tilbake, over grensa.
Bjørn på farten
Det er ikke mange som kan skryte på seg å ha sett en ekte norsk bjørn, og det er ikke særlig rart. Her er det nemlig ikke mer enn 100 bjørner igjen. Men de som bor her driver og pløyer rundt i skogene, og noen av dem kan godt traske 50 mil i den ene eller andre retningen uten at det gjør dem noe. Det betyr altså at man i teorien kan møte en bjørn hvor som helst i Norge! Jammen flaks at mennesker ikke står på brunbjørnens meny, og at den mye heller vil stikke av enn å treffe oss rundt en sving.
Ikke bare blåbær!
Brunbjørnen er en såkalt alteter, og selv uten mennesker er menyen dens ganske spekka. En av favorittene er bær, men annet grønnfõr går også ned. Maur er også knakende godt, og innimellom slår bjørnen kloa i en elg eller to. Det hender dessverre også at bamse kommer over en flokk med sauer, og da kan det gå temmelig ille.
Utfordring
Sauene er nemlig ganske lette å få tak i, og dermed får bjørnen blod på tann og meier ned for fote. Ikke rart at sauebonden blir litt forbanna! Likevel kan ikke vi mennesker bare drive å utrydde alt som irriterer oss. I stedet må man prøve å slå hodene sammen og pønske ut en lur løsning, og har du noen superideer er det bare å skrive!
