Hopp til innhold

Norsk regissør på rød London-løper

London (NRK): En norsk regissør står bak åpningsfilmen på London Film Festival som åpner i kveld. Morten Tyldum, som er kjent for filmene «Buddy» og «Hodejegerne», får dermed gå ned den røde løperen i følge med skuespillerne Benedict Cumberbatch og Keira Knightley.

Morten Tyldum og kona Janne på rød løper i London

Morten Tyldum og kona Janne på den røde løperen i London.

Foto: Espen Aas / NRK

I regnet utenfor kinoene på Leicester Square i hjertet av London, samler sakte, men sikkert filmfans fra mange land seg i håp om å få et glimt av sine idoler når de noen timer senere skrider opp den røde løperen.

I år er åpningsfilmen regissert av en nordmann, nemlig Morten Tyldum, som for lengst er et internasjonalt navn etter filmatiseringen av Jo Nesbøs bok «Hodejegerne» fra 2011.

Hans nye film heter «The Imitation Game», og har Benedict Cumberbatch og Keira Knightley i hovedrollene.

Dagen er et kaos av pressekonferanse og intervjuer, men når NRK møter ham i lobbyen på hotellet der han bor, gleder han seg mest.

– Du, det er helt fantastisk. Det er jo det man håper og drømmer om skal skje én gang, at man skal lage noe som får så mye oppmerksomhet. Det er et fantastisk publikum her, og det kommer til å bli helt kaos i kveld tror jeg. Det er svær rød løper, og det er mye mennesker og mye oppmerksomhet, sier Tyldum.

Les også: Morten Tyldum klar for enda en storfilm
Les også: Norsk film vekker oppsikt i Storbritannia

Morten Tyldum står bak åpningsfilmen på London Film Festival som åpner i kveld.

VIDEO: Se intervjuet med Morten Tyldum på den røde løperen.

Mannen som forkortet krigen

Filmen fikk nylig publikumsprisen under filmfestivalen i Toronto, og under pressevisningen i London i morges, fikk den spontan applaus fra kritikere og journalister.

Det er den svært ettertraktede Benedict Cumberbatch, kjent fra TV-serien om Sherlock Holmes, som spiller hovedrollen som Alan Turing.

Turing var del av teamet som knakk Enigma-koden til nazistene under andre verdenskrig, og forkortet andre verdenskrig trolig med to år, og sparte millioner av liv.

Etter krigen, nærmere bestemt i 1952, ble han imidlertid avslørt som homofil, noe som var ulovlig, og måtte velge mellom fengsel eller kjemisk kastrering i dommen. Han valgte det siste, men tok sitt eget liv.

Fordi det han holdt på med var sikkerhetsklassifisert, er svært lite om ham som person, og hans liv kjent.

Benedict Cumberbatch og Keira Knightley

Benedict Cumberbatch og Keira Knightley på dagens pressekonferanse.

Foto: Espen Aas / NRK

Beskrevet som et geni

I 2009 ga daværende statsminister Gordon Brown Turing en offentlig unnskyldning, og i fjor fikk han nok en offisiell unnskyldning, da fra dronning Elisabeth II post for behandlingen av rettsapparatet.

Alan Turing

Alan Turing var med på å knekke Enigma-koden til nazistene under 2. verdenskrig.

Foto: SHERBORNE SCHOOL / Afp

Mange tusen homofile i Storbritannia ble straffet for sin legning frem til homoseksualitet ble delvis avkriminalisert i 1967.

Til tross for sin legning, giftet han seg med sin kvinnelige kollega Joan Clarke, som i filmen spilles av Keira Knightley.

Alan Turing selv ble beskrevet som et geni, men også en som hadde vanskelig for å sosialisere med andre, og det er også hevdet at han hadde en form for autisme.

Karakteren som Cumberbatch spiller minner til tider også litt om den noe eksentriske Sherlock Holmes som han har spilt i tre sesonger på BBC, men det avviser skuespilleren selv:

– Han flyr ikke rundt i frakk og krøllete hår og demonstrerer for alle hvor briljant han er. Han er svært stille av seg, stoisk, og ja, en som er smart. Men jeg leste ikke manus og tenkte «å ja, dette er Sherlock i tweed som leker seg med ventiler,» sier han.

Oscar-rykter

Ryktene om at filmen er en het Oscar-kandidat har svirret lenge. Benedict Cumberbatch sa på en pressekonferanse i formiddag at han var kjent med ryktene, men hadde lite annet å si.

– Hvis det får flere folk til å interessere seg for filmen, er det bra. Jeg forholder meg ikke så mye til det, det finnes mange filmer der ute, sier han.

Når NRK spør Tyldum om ryktene, gliser han og sier:

– Det er vanskelig å ta innover seg. Blir den nominert til Oscar, vinner den noen priser, ja, så er det jo fantastisk. Men man er jo i en boble når man lager film, man driver ikke og tenker på det. For meg er det viktigste oppmerksomheten.

– Det har vært en fantastisk historie å jobbe med, og en veldig viktig historie, så det er egentlig mer det som er viktig for oss – at folk vil se filmen, sier han.

Filmen har premiere i Norge 1. juledag.

Morten Tyldum

Morten Tyldum på dagens pressekonferanse.

Foto: Espen Aas / NRK

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober