Hopp til innhold

Norsk animasjonsfilm inntar Japan

Japanerne er ville etter norsk animasjonsfilm. En av verdens største animasjonsfestivaler i Hiroshima har i år et eget program kun for filmer fra Norge.

Kine Aune

Kine Aune

Foto: Privat

Sjeldent mange norske stemmer kan høres i mørke saler i Hiroshima fra 23. til 27. august. En av verdens viktigste animasjonsfestivaler har ryddet plass for hele 200 norske animasjonsfilmer på programmet. Dette blir den største mønstringen av norsk animasjon noensinne.

– Det er strålende! Helt fantastisk! Jeg er stolt, sier Kine Aune, som sammen med Anita Killi og Pjotr Sapegin har fått egne programmer dedikert kun til deres produksjoner.

– Jeg trodde kanskje de skulle plukke ut to av mine filmer. De plukket 12, sier Aune, som er veldig fornøyd med at norsk animasjon markeres på denne måten i Japan.

Håper Norge snart oppdager miljøet

Aune debuterte med kortfilmen «Kjenn føtter-leken» i 1981. Nå håper hun at Norge og det norske publikum får øynene opp for det hun kaller den solide jobben som gjøres innen norsk animasjon.

– Da jeg startet var jeg bare den merkelige dama som kom fra Norge og lagde tegnefilm. Nå er vi representert med nesten hele vår produksjon i Japan, som er verdensledende innen animasjon.

Animasjonsfilm av Kine Aune

Kine Aunes animasjonsfilm «Det bor en baker», er basert på Inger Hagrups dikt. Den har vært vist på det som finnes av filmfestivaler i Norge, inviteres til poesifestivaler i både inn- og utland, og skal nå til Hiroshima animasjonsfilmfestival sammen med 199 andre norske animasjonsfilmer.

Hun mener Norge har fått et meget godt rykte i mange land for sin animasjonsfilm, og gjør det bra mye takket være animasjonsstudiene i Volda.

– Vi er en solid bransje, kanskje vi snart blir oppdaget her hjemme også. Både biblioteker, kinoer og ikke minst NRK bør være med på å løfte bransjen.

Festivalsjef hentet selv filmer i Norge

Sayoko Kinoshita

Festivalsjef Sayoko Kinoshita.

Foto: Hiroshima animasjonsfilmfestival

Om animasjonsbransjen føler seg litt oversett her hjemme, står den på trappen til berømmelse Japan. I april var festivalsjef Sayoko Kinoshita i Norge for å sanke norske bidrag til festivalen. Da fortalte hun at japanerne fikk øynene opp for norsk animasjon etter å ha sett Anita Killis «Sinna Mann».

Kortfilmen «Sinna mann» vant hovedprisen ved forrige animasjonsfestival i Hiroshima i 2010. Den var verdens mest prisbelønnede kortfilm samme år, og handler om Boi, som har en pappa som slår både ham og moren.

Karius og Baktus

Karius. Eller er det Baktus? Uansett er han på vei til Hiroshima og en av verdens største animasjonsfilmfestivaler.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

– Jeg er veldig stolt på vegne av norsk animasjon, sier Gunnar Strøm, som er førsteamanuensis i film og fjernsyn ved Høgskulen i Volda, hvor han også startet animasjonsutdanningen.

– Helt fantastisk

Til sammen skal 600 filmer vises på Hiroshimafestivalen. Når man vet at 200 av dem er norske, settes det hele i perspektiv.

– Aldri har det vært en så stor mønstring av norsk animasjon noe sted. At festivaldirektøren selv har valgt ut filmene og at hun synes at norsk animasjon er så interessant at hun lager denne markeringen, det er helt fantastisk, sier Strøm, som selv er på vei til Hiroshima, sammen med rundt 30 andre norske animatører.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Japanerne genuint interessert i Norge

Og nå skal flere norske animatører få vise frem jobben de gjør for et stort publikum i Hiroshima. Festivalen selger opp til 50.000 billetter, og hele 200 norske animasjonsfilmer skal vises for et japansk publikum, som er svært interesserte i «eksotisk» norsk kultur.

– Jeg opplever japanerne som genuint interessert i Skandinavia og Norge. Det ligger en nysgjerrighet om hva Norge og norsk kultur er i bunnen av festivaldirektørens beslutning om å gjøre dette, sier Strøm.

– En ære for norsk animasjon

Gunnar Strøm

Gunnar Strøm

Foto: Linn Christin Osnes / NRK

Festivalen vil vise alt fra de første animerte reklamefilmene som ble laget her i landet til helt nye tv-serier som «Hubert» og «Blekkulf», og de digitale animerte diktene fra Gasspedal animert.

– Det er en stor ære for norsk animasjonsfilm at Hiroshima-festivalen har valgt å fokusere på Norge. Deltakelsen vil føre til økt kunnskapsutveksling og på sikt bidra til økt eksport av norsk film, sier Stine Helgeland, lanseringsdirektør ved Norsk filminstitutt.

Hiroshima animasjonsfilmfestival vil vise både kortfilmer, reklamefilmer, musikkvideoer, oppdragsfilmer, tv-serier, spillefilmer og studentfilmer fra Norge. Det er dedikert en egen studiospesial for Ivo Caprinos produksjoner. Her vil blant annet «Karius og Baktus», «Espen Askeladden og de gode hjelperne» og «Gutten som kappåt med trollet» blir vist.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober