Programleder Pål Plassen overleverer budstikka til 1814-reporter Håvard Karlsen. Nå reiser budstikka på egenhånd.
Foto: Erlend Laanke Solbu / NRK– Budstikka har fått en pangstart. Helt siden den startet i Kiel så har den blitt passet godt på og fått oppleve masse morsomt, forteller prosjektleder og 1814-reporter Håvard Karlsen i Norgesglasset.
Det var helt naturlig å la budstikka starte sin ferd i Kiel 14. januar, i følge Karlsen.
– Kielfreden i 1814 var opptakten til de politiske omveltningene i Norge. Det var da danskekongen måtte overgi Norge til erkefienden Sverige. Dermed passet det godt at vår budstikke la ut fra kai i Kiel på dagen 200 år etter, sier Karlsen.
Stafett
Anette Brække tok med budstikka opp i den høyeste kranen på Oslo Havn.
Foto: Privat
Lege Kristoffer Hochnowski på Drammen sykehus har med seg budstikka inn på nyfødtintensiven og sjekker at alt står bra til!
Foto: Privat
Reporter Håvard Karlsen og historiker Kristoffer Endresen feirer starten av Norgesglassets budstikke. Med Eidsvollsbygningen i bakgrunnen skåler de i champagnebrus for at reisen er i gang fra Kiel i Tyskland.
Foto: NRKBudstikka skal gå som i en stafett fra lytter til lytter, fra kommune til kommune.
– Dette er vår måte å skape blest om grunnlovsjubileet på. Vi håper på å få med oss hele landet på denne stafetten, sier programleder Pål Plassen i Norgesglasset.
Etter at Kielferga klappet til kai i Oslo tok Havnevesenet den med på en rundtur i kaiområdene i hovedstaden. Deretter fikk den bli med på busstur til Asker og videre på sykehusbesøk i Drammen. Slik håper Norgesglasset-redaksjonen at budstikka skal komme seg rundt i Norge.
– Når en lytter får budstikka, ringer lytteren oss på et telefonnummer som står på en lapp inne i budstikka. Slik kommer vi i kontakt med den som har budstikka. Det blir spennende å følge den på ferden. Det kan man gjøre både på radio og på sosiale medier, sier Plassen.
Vanlig med budstikker
– Det var budstikker som var den vanlige kommunikasjonsformen på den tida når offisielle budskap skulle spres. Det var ganske enkelt et hylster av tre eller metall med en pigg i enden som ble hugget inn i trevegger eller trær. De tok seg ikke bryet med postkasser på den tida, forteller historiker Kristoffer Endresen ved Eidsvoll 1814.
Også Norgesglassets budstikke er utformet på denne måten. Det er Martin Waagø i NRK som har utformet budstikka.
– Budstikka var med oss fra vikingtida til midten av 1800-tallet, forteller Endresen, som Norgesglassets lyttere vil bli godt kjent med under grunnlovsjubileet.
Håp om å nå Nord-Norge
Det var nok mer omfattende å frakte rundt en budstikke for 200 år siden. Meldingen om det som skulle skje på Eidsvoll kom ikke frem til hele landet.
– Nord-Norge fikk aldri beskjed om at en skulle holde valg til en grunnlovgivende forsamling. På grunn av lange avstander og uvær, så kom budstikkene frem for sent, forteller Håvard Karlsen.
Dermed ble ikke Nord-Norge representert på Eidsvoll i 1814. Noen steder valgte man representanter til grunnlovsforsamlingen på sommeren, lenge etter at alle hadde dratt fra Eidsvoll. Karlsen innrømmer at han har en personlig interesse i å få Norgesglassets budstikke til de nordlige fylkene.
– Som nordlending har jeg et sterkt ønske om at budstikka også skal få være med på en rundreise i nord. Det vil bli fantastiske bilder, sier Karlsen.
Målgang på Eidsvoll
Stafetten skal ende på Eidsvoll 13. februar. Etter dette går Norgesglasset i gang med å skildre begivenhetene under riksforsamlinga på sin måte. Hver dag vil lytterne lære mer om små og store begivenheter som skjedde under det som har blitt kalt for «mirakelåret 1814». Men først er det altså budstikka som skal få oppmerksomhet.
– Forhåpentligvis vil det her også speile Norge i 2014. Vi skal bli kjent med menneskene som frakter budstikka. Det blir en spennende reise, sier Karlsen og Plassen.
