Sel kommune
Fylke: Oppland
Innbyggere 1.1.04: 6 088
Areal: 908,0 km2
Flere tall: SSB
Kart: Sel
Heidal
Heidal er ei bygd øverst i Gudbrandsdalen med omlag 1600 innbyggere. Hovednæringen er jord og skogbruk, men det drives også med tømring, snekring, restaurering, treskjæring og rosemaling.
Heidal er ei bygd øverst i Gudbrandsdalen med omlag 1600 innbyggere. Foto: Guri Norstrøm, NRK
Bygda Heidal preges av en imponerende stor mengde tømmerbebyggelse, og hele 60% av bygdas 1300 hus ble bygd før år 1900. Det eldste huset er fra 1500 tallet, og 90 av husene er fredet. De største gårdene ligger etter hverandre i solsiden av dalen.
Mange har vært i Heidal uten å vite det
Ingrid Løkken har bodd i Heidal nesten hele livet. Hun forteller at mange har vært i Heidal uten å vite at det har vært der.
- Det har litt å gjøre med at rafting-elva Sjoa renner rett gjennom Heidal, og mange raftere drar gjennom her uten å vite det, forteller hun.
Selvstendig kommune til 1965
Heidal var en selvstendig kommune til det ble en del av Sel kommune i 1965, men Heidølingene føler seg mest som Heidølinger.
- Dypt inne er vi vel fra Heidalen alle sammen, men vi godtar at vi er fra Sel kommune, forteller Ingrid Løkken. Foto: Guri Norstrøm, NRK
- Dypt inne er vi vel fra Heidalen alle sammen, men vi godtar at vi er fra Sel kommune, forteller Ingrid Løkken.
Husene maler seg selv
I Heidal ligger gårdsbrukene på rekke og rad. Husene er farget mørke.
- De er rett og slett solbrendte. De er bygget av gammel malmfuru, og hardpiksen som forøvrig er grunnlaget for å brenne tjære, er fortsatt i treverket. Når solen virker på treet tjærebreder det seg selv, og vi kan på en måte si at det maler seg selv, forteller Ingrid.
Stor tetthet av fredede hus
I Heidal maler husene seg selv. Foto: Foto: Guri Norstrøm, NRK
I Heidal finner vi også Norges største tetthet av fredede hus og gårdstun, og mange er fortsatt bebodde. Ingrid Løkken har vokst opp på en av de fredede gårdene.
- Da jeg vokste opp tenkte jeg ikke over det, men etter som jeg vokste til, begynte jeg å tenke over at det var ganske spesielt. Det er jo fint, og det ser jeg i ettertid, forteller hun.
Dyrt å bo på fredede gårder
Men det var ikke alltid bare idyll med å bo i fredede hus. Det vet daglig leder for Norsk kulturarv, Dag Lindvik, som bor på en fredet gård.
- Jeg kjøpte en gård for 18 år siden, og jobbet i 15 år før jeg fikk pusset den opp. Det er 11 hus her, og 9 er fredet. Jeg er ikke så fornøyd med det, for jeg opplever på mange måter at det å ha et fredet annlegg som dette følges dårlig opp fra det offentlige.
Lindvik forteller at det offentlige kan komme å bestemme hvordan han skal ha det inne og ute, og hvordan vinduene skal se ut og hvordan husene skal settes opp.
- Og som ikke det er nok, så må vi selv betale for at felleskapet skal få ha disse kulturminnene. Det synes jeg er forkastelig, forteller Lindvik.
I Heidal finner vi Norges største tetthet av fredede hus og gårdstun. Foto: Guri Norstrøm, NRK
Lindvik opplever at Staten dytter over ansvaret på eierene, og synes ikke systemet skal opprettholdes.
- Jeg bruker over 100.000 i året på vedlikehold, og det må jeg ta av egen lomme, sier han.
Selger geitost og leverpostei på Internett
Med nesen i retning Jotunheimen, stoppet reporter Guri Norstrøm ved den siste matbutikken før fjellheimen. Butikken er tilsynelatende en vanlig matbutikk, men butikken selger ikke bare varer over disk, de har nemlig etablert seg på Internett.
Anton Steberg Løkken selger geitost og leverpostei på Internett. Foto: Guri Norstrøm, NRK
Slik får nordmenn og norgesvenner over hele verden bestilt geitost, melkesjokolade, leverpostei og andre typiske norske ting de savner.
Anton Steberg Løkken er innehaver av butikken. Han forteller at det er forkjellige mennesker som bestiller over Internett.
- Det er folk som bor og jobber i utlandet. Det er studenter, fotballproffer og andre som bor utenlands, forteller Steberg Løkken.
Det tar omlag fem dager å sende varene i Europa, ti dager om de skal til Midt-Østen eller Nord-Afrika, og rundt to uker om man skal sende dem til Sør-Amerika. Hvordan ser en geitost ut etter to ukers reise?
- De første geitostene jeg sendte så temmelig bedrøvelig ut, tror jeg. Men vi har lært litt etter hvert, og skal du sende en ost må den pakkes på en helt spesiell måte. Du må putte osten i en kartong for seg selv slik at den holder fasongen, forteller han.
Anton Steberg Løkken forteller at virksomheten går bra og at omsetningen øker jevnt.
Produserer egen ost
For ni år siden la Tine Meierier ned sin produksjon av rauost i bygda, og med det gikk flere arbeidsplasser tapt.
Marie Lise Krukhaug er ei av kvinnene som tok høvelen i egen hånd, og startet eget ysteri. Foto: Guri Norstrøm, NRK
Tine Meierier fortsatte å produsere Heidalsosten utenfor Heidal, men nå har to av ildsjelene i bygda sett seg så lei på at Tine fortsetter å kalle osten for Heidalsost at de har tatt høvelen i egen hånd og startet eget ysteri.
Anne Lise og Marie Lise Krukhaug hadde liten startkapital, men ville allikevel få bygd et ysteri. De dro til Tines skraphaug og fikk plukket utstyr der. Funnene fra skraphaugen ble et nytt ysteri, og på den måten fikk lokalbefolkningen revansj over det enorme meieriet.
- Da Tine la ned anlegget tok de med seg navnet Heidalsost. Jeg synes ikke det er rett at de kan produsere osten et annet sted, og fortsatt kalle den for Heidalsost, sier Anne Lise Krokhaug.
Nå har de initiativrike kvinnene drevet ysteriet i fem år, og bedriften går så det suser.
- Nå skal vi bygge ut, og jeg tror markedet er mye større enn vi tror, forteller Krokhaug.
Til Heidal for å slutte med narkotika
Tommy Arnesen fra Lørenskog var 15 år da han havnet på narkokjøret. Men nå, ni år senere, har livet hans fått en ny vending som avløser på en gård i Gudbrandsdalen. Etter flere år på narkokjøret i Oslo, fant han ut at han hadde to valg.
1. Han kunne fortsette livet i rennesteinen
2. Han kunne bytte ut rusmidlene med fjøsstell
Tommy Arnesen var 15 år da han havnet på narkokjøret, men byttet ut rusmidlene med fjøsstell. Foto: Guri Norstrøm, NRK
24-åringen valgte det siste og havnet som avløser på en gård i Heidal.
- Jeg begynte med amfetamin da jeg var 15 år, og begynte egentlig ganske brutalt, så og si hver dag frem til jeg var 18 og dro i militæret. Jeg fullførte militæret, men så var det rett hjem og på kjøret igjen, forteller Tommy Arnesen.
Må gjøre en innsats
Han forteller at en del av vennene hans fra Lørenskog har kommet seg ut av kjøret, men noen havner bare lengre og lengre utpå. Tommy hadde nådd bunnen, og så ingen annen utvei enn å flytte fra miljøet og få seg jobb.
- Men det er ikke bare å flytte å tro at alt skal ordne seg. Du må gjøre en god innsats og vise at du virkelig vil. Det å drive med dyr gjør at man har et ansvar, og det nytter ikke å ligge å dra seg utover dagen da, forteller han.
Lei bylarm og stress
Tommy var innstilt på å kutte ut rusen, og var lei av bylarm og dårlige miljø.
- Det var bare stress. Jeg liker stillhet og natur, og det hjelper på motivasjonen. Det hender allikevel at jeg savner byen, venner og familie, men bortsett fra det så savner jeg ikke så mye, sier Tommy Arnesen.
Verdensmester i Nisse
Gavepakning og postsortering er ikke noe særlig for oss fjøsnisser. Men så kom vi borti stabburslafting og sparkstøttings-cross, og da gikk det kjempegreit, forteller fjøsnissen Helge Sandvoll. Foto: Guri Norstrøm, NRK
Helge Sandvoll er fjøsnisse og har vunnet Santa Claus Wintergames. For å bli verdensmester i Nisse, må man gjennom flere tunge øvelser.
- Det som gjør at en fjøsnisse kan vinne er at han er flink i praktiske oppgaver. Gavepakning og postsortering er ikke noe særlig for oss fjøsnisser. Men så kom vi borti stabburslafting og sparkstøttings-cross, og da gikk det kjempegreit, forteller fjøsnissen Helge Sandvoll.
I Nisse-VM konkurreres det i flere forskjellige klasser. Hvordan kan en liten fjøsnisse gå hen og vinne mesterskapet over store nisser som den amerikanske Santa Claus?
- Det var skummelt, men som en liten fjøsnisse, så greier vi å lure oss frem her og der. Det lønner seg å være liten i nisseverdenen, forteller Sandvoll.
Klikk på linken i medieboksen over for å høre reporter Guri Norstrøm fra Heidal.
Norgesglasset NRK P1