Oslo om 20 år
Oslo som en verden i i miniatyr mens resten av Norge forblir norsk, mer kriminalitet, flere rusmisbrukere, mer ensomhet og luksus eldre boliger. Dette er noen av de fremtidsutsiktene som Norge kan stå overfor om 20 år. Oslo kommune har nemlig fått utarbeidet en rapport som forteller tre ulike senarioer om hvordan Oslo kan komme til å se ut om 20 år. Men hvordan tror vi egeentlig at næringsliv, innvandring og utdannelse kommer til å se ut om 20 år? Reporter: Ellen Omland og Arild Opheim.
Norges nye byer:
Brekstad del 2
Brekstad ligger i Ørland kommune vest på Fosen i Sør-Trøndelag. De erklærte seg som by i 2005. Det bor vel 1800 mennesker i selve tettstedet, som stort sett er ei gate med butikker på begge sider. Kommunen håper bystatusen skal gi vekst, men ingen har merket noen forskjell foreløpig. Vi møter mennesker som har ivret for ideen og folk som synes det er litt latterlig.
Livreddende svømming i 100 år
I dag har de fleste nordmenn lært å svømme. Illustrasjonsfoto: Scanpix
For bare 100 år siden kunne ytterst få nordmenn svømme. Dette førte til mange drukningsulykker og store badeanlegg som ikke kunne taes i bruk. For å bedre på drukningsstatistikken ble Norges Livredningsselskap stiftet, målet var å lære nordmenn kunsten å overleve i vann.
- Svømmeinstruktørene sto på land med en bambusstang, barnet var festet med belte og tau mens det hang i vannet og skulle lære svømmetakene, forteller Terje Stakset til reporter Agnete Holmemo. Metodene var ikke som i dag, men de aller fleste nordmenn lærte seg da etter hvert å svømme.
Hør: Livreddende svømming i 100 år
Urteskolen:
Laks med kjørvelsalat. Foto: Tron Soot-Ryen, NRK
Kjørvel
Radiokokk Inge Johnsen og reporter og urtedyrker Tron Soot-Ryen svinger seg på kjøkkenet. I dag lager de kokt laks med kjørvelsalat.
Kåseri
Per Inge Torkelsen kåserer om Gule sider.
Siste dansen:
Arkivet
Hvem var kjendisene? Hva så vi på TV? Hva hadde vi på oss? Hvem vant Melodi Grand Prix? Hvilken film gjorde størst inntrykk oss? Dette og mye mer til byr vi på i daglige små gløtt inn i Arkivet. Hele sommeren igjennom mimrer vi tilbake til den tiden da dagens utvalgte siste danselåt herjet første gang. I dag: 1986 og Lady In Red med Chris de Burgh.
Når dansen er over - taxi eller kebab?
Kebab eller taxi etter siste dansen? Foto: SCANPIX
Når den siste dansen er over, er det mange som har planer og ønsker om hva som skal skje videre. Disse planene kan fort gå i vasken dersom man ikke oppfører seg skikkelig.
- Man bør få danseparteneren inn i en taxi så fort som mulig, og unngå å henge i lokalet etter at dansene er over, sier sjarmørskole-lærer Sigurd Sollien til reporter Agnete Daae-Qvale Holmemo. Han mener det er greit å ta seg en tur innom et spisested før man drar helt hjem, men at rekesmørbrød og pasta er strengt forbudt.
Hør: Når dansen er over - taxi eller kebab?
Tilbakemeldinger bestemmer kvaliteten
Ulike tilbakemeldinger fra publikum underveis i en konsert eller når en spiller til dans er med på å avgjøre hvor god musikken blir- det sier Arne Moslåtten, gitarist i Hellbillies og Toradertrioen. Han har opplevd tilbakemeldinger fra elleville svenske fans og fulle nordmenn som deiser i bakken og gir bandet skylda, og hver gang har det gitt utslag i musikken fra scenen. Reporter er Agnete Daae-Qvale Holmemo.
Hør: Tilbakemeldinger bestemmer kvaliteten
Juletregang som alternativ til dans
Juletregang. Illustrasjonsfoto.
Bedehusungdommmen fikk ikke lov til å gå på dans på ungdomshuset. Men hva var alternativet? Sammen med reporter Øyvind Wik, forteller sosiolog og bedehusmann Olaf Aagedal hvordan gangen rundt juletreet kunne utarte seg på bedehuset.
– Juletregangen var trolig det nærmeste vi kom noen "siste-dans", forteller Aagedal.
Hør: Juletregang som alternativ til dans
Hør Norgesglasset
Du kan høre hele Norgesglasset ved å klikke på linken i medieboksen over. Musikken er redigert bort på grunn av lov om opphavsrett.
Tilrettelagt for web av Per Kristian Johansen.
Norgesglasset NRK P1