Hopp til innhold

Norgesglasset 16.10.06

Kan fyrstehjelp, torer ikkje hjelpe - Student i bilen - Er rusforebyggingen mislykket? - Europeisk smerteuke i Trondheim - Marianne Meløy kåserer - Utviklingshemma må få lære mer om sex - Er du i samme båt som sjefen? - Sivil ulydighet - À la Norvégienne

Kan fyrstehjelp, torer ikkje hjelpe

Kvar femte nordmann som døyr i trafikken kunne vore redda om dei fekk fyrstehjelp tidsnok. Men mange av oss torer ikkje hjelpe ved ei bilulukke sjølv om me har tatt kurs i fyrstehjelp. Me er rett og slett redde for å gjere noko gale. Men det kan koste liv. Norges Røde Kors ber oss svelgje redsla og hjelpe til uansett fordi me kan meir enn me trur. Og det er betre å gjere så godt ein kan enn å ikkje gjere noko som helst.

Student i bilen

Stian Christopher Viken
Foto: Thor Henry Bjor / NRK

Selvfølgelig kan det være behagelig å bo i et vanlig hus, men det går an å ikke gjøre det også. Man kan for eksempel bo i en bil på en parkeringsplass. Ganske så praktisk for en student på Blinderen med en kassebil kjøpt i Molde for 9000 kroner. Huttetu? Vi dro til parkeringsplassen på universitetsområdet i Oslo. Det er tidlig morgen og studentene er i ferd med å fylle opp plassen med bilene sine.

Er rusforebyggingen mislykket?

Det finnes mange programmer som er utviklet for å for å forhindre at barn og ungdom begynner med røyking, alkohol eller narkotika. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet, har en gruppe forskere karlagt 28 tiltak norske skoler bruker i kampen mot rus. I nesten halvparten av de undersøkte tiltakene, mener forskerne at det er lav eller ingen sannsynlighet for at de virker. Narkomane som forteller sin historie, er prosjekter med liten hensikt, ifølge professor i pedagogikk ved Høgskulen i Hedmark, Thomas Nordahl. Leder for Marita-stiftelsen, Leif Holstad, er ikke enig i Nordahls synspunkter. Reporter er Astrid Engen.

Europeisk smerteveke

Illustrasjonsfoto
Foto: Scanpix

Ein av tre voksne nordmenn har kroniske smerter, alt frå ryggplager til gikt og fibromyalgi. Mandag vart den europeiske smerteveka innleia. Ved St. Olavs Hospital i Trondheim arrangererte Smertesenteret kurs om korleis du kan lære deg til å leve best mogleg med smerter. Høyr smertepasient Arne Bagøien og sjukepleiar Bjørn Hval i samtale med Norgesglassets reporter Kjetil Lillesæter.

Kåseri

Marianne Meløy kåserer: "Teksttomat".

Utviklingshemma må få lære mer om sex

Utviklingshemma må få lære meir om sex. I dag blir seksualopplysning for denne gruppa forsømt. Det gjer dei meir utsett for seksuelle overgrep og for å bli overgriperar. Bernt Barstad er sexologisk rådgiver og jobbar som fagkonsulent ved fagenhet for tvungen omsorg på Brøset ved St. Olavs Hospital. Han har skrive læreboka ”Seksualitet og utviklingshemning”, og trur bedre seksualopplysning vil kunne forhindre overgrep mot og frå utviklingshemma.

Er du i samme båt som sjefen?

De kommer ofte, og særlig når sjefen skal snakke om visjoner og fremtidsplaner. Metaforene er godt brukt på møterom og i konferansesaler av norske sjefer. Men har setninger som ”vi er alle en familie”, eller ”vi er i samme båt” egentlig noen positiv effekt på de ansatte?

- Ikke alltid, mener Arne Selvik som jobber ved lederutviklingssenteret AFF. Han mener at ledere ikke tar innover seg hvor viktig den muntlige kommunikasjonen er, og at de ikke alltid tenker over at metaforer gir folk vidt forskjellige assosiasjoner.

- Selv om sjefen mener at en familie skal bety harmoni, så betyr det i like stor grad uenighet og krangling, forteller Selvik.

Sivil ulydighet

Hva er egentlig sivil ulydighet, og hvor stammer denne aksjonsformen fra? Det begynte med Mahatma Gandhis fredelige masseaksjoner i kampen mot det undertrykkende britiske herredømmet. - Gandhi var vårt forbilde, sier økofilosof og miljøvernaktivist Sigmund Kvaløy Sætereng, som tok initiativet til Mardølaaksjonen i 1970. Reporter Ann Jones.

À la Norvégienne

Stadig flere menyer i Frankrike har ett eller annet à la Norvégienne å tilby. Det er norsk laks som får franskmenn til å tro at de lager den til som i Norge, for det gjør de nemlig ikke. Men Norge har i hvert fall bidratt med et nytt ord i verdensgastronomien, forteller Tron Soot-Ryen. Vet du forresten at omelette norvégienne slett ikke er en omelett men en søt dessert?

Hør: Norgesglasset 16.10.06

Norgesglasset NRK P1

 

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober