Redningsselskapet sliter
Redningsselskapet sliter med dårlig omdømme, og lokalforeningene får ikke inn penger. Det forteller Bertha Johannessen i lokallaget på Andenes, mens styremedlem i Nordland, Anita Arntsen håper og tror det snart kommer bedre tider. På hovedkontoret på Høvik innrømmer landssekretær Ernst Larsen at den avgåtte ledelsen i selskapet har oppført seg toskat. Reporter: Bjørn Vang.
Årets konglesesong har startet
I hele landet samles det nå inn grankongler som skal brukes til neste generasjon med skog i Norge. Konglene blir sendt til et frøverk på østlandet, der frøene blir lagret. I trøndelag har årets kongler vist seg å være av så god kvalitet, at man nå regner med å plukke til sammen 24 tonn, noe som skal holde til 10-15 års skogplanteproduksjon.
Kongle-ekspert Hans Brede fra Skogselskapet Trøndelag, har tatt med seg to halve kongler og en liten haug med frø i studio, hvor han forklarer hvorfor årets kongler er av så god kvalitet. Han ser heller ikke bort i fra at enkelte av trønderkonglene vil bli benyttet til juletreproduksjon på østlandet.
Sirup mot glatte veier
Statens vegvesen vil teste bruk av maissirup. Ved å sprøyte 1 del sirup og 9 deler magnesiumklorid på veien, reduseres frysetemperaturen til –65 grader celcius. – Det betyr at vi kan sprøyte vegene lenge før snøen kommer, dessuten gir blandingen mindre rust på bilene. Forteller prosjektleder Olaf Mathisen i Vegvesnet. I følge reporter Øyvind Wik er det lite kjent hvilke konsekvenser bruk av sirup vil ha på miljøet.
Bortgjemt dynamitt
Gammel dynamitt ligger stuet bort på norske gårder. - Mange bønder vet ikke en gang om det, sier sprengstoffekspert Anders Evjen. Han finner farlige eksplosiver på stabburet til gårdbruker Magne Harald Liabø i Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag. Reporter: Ann Jones.
Kåseri
Ingvild Wedaa Tennfjord kåserer: "Med kylling som våpen"
Kjærlighetens bakgater del 9:
Bedratt, sint og bedrøvet
La oss si at vage tegn har gått over til å være ugjendrivelege fakta: Utroskapen er avslørt. Hva gjør det med et menneske å bli bedratt? Vi reagerer ikke identisk, men familieterapeut og psykolog Frode Thuen mener det går an å peke på typiske reaksjoner hos den bedratte parten: -De fleste blir blir svært skuffet, sint og fortvilet. Ofte kan reaksjonene også sammenlignes med post-traumatiske lidelser etter naturkatastrofer, voldsepisoder eller store ulykker: Man kan bli plaget av minnebilder, mareritt og generell uro, sier Thuen.
I en bok han har skrevet om utroskap peker han på at den bedratte parten kan oppleve det som om de grunnleggende antagelsene mange bygger livet på raser sammen: Hvis vi ikke kan stole på vår nærmeste, hvem kan vi stole på da?
- Utroskapens art teller, fortsetter Thuen. Et engangstilfelle med en ukjent er som regel lettere å komme over enn et langvarig forhold drapert i mengder av løgn og svik.
- Men det vanskeligste å takle er nok dobbeltsvik, det vil si at partneren er utro med en venn av dere, eller at alle andre har visst om affæren, sier Frode Thuen.
Butikken for store føtter
Denne uka kom verdens høyste mann til Norge. Han er 2 meter og 36 centimeter på strømpelesten. Han veier 170 kilo og bruker skostørrelse 57. Spesielt? Ja, men ikke verre enn at det går an å skaffe den mannen sko, også her i landet. Store, breie føtter er det flere som har. Reporter Thor Henry Bjor har blant annet snakket skotøykjøpmann, Harald Sundby i Store Sko i Oslo.
Klokkene ringer for begravelseskassene
Tidlegare var ein nesten avhengige av begravelseskassene, men i dag er det mange som aldri har høyrt om ordninga. Med oljepengane og framveksten av velferdsstaten treng ein ikkje lenger begravelseskassene, som oppstod i større bedrifter frå midten av 1800-talet. Arbeidarane betalte inn til ein felles kasse, og døydde mannen vart pengane betalt ut til enka. No treng ein ikkje lenger passe på seg sjølv på den same måten, og i Bergen skal berre ei sak opp på dagens generalforsamling i Veivesenets arbeiderforening: oppløsning av begravelseskassen.
Beriking av matvarer
Beriking av sunne og mindre sunne matvarer er god butikk i Europa. Nå kommer også vitamin- og mineraltilsatte matvarer for fullt inn i norske butikkhyller, etter at det er bestemt at Norge skal følge EU-regulativer for beriking av matvarer. Beriking er nå tillatt så lenge den ikke er til skade for folkehelsa, melder Mattilsynet Det kan føre til at usunne produkter skaper seg et sunnere image og at folk fortsetter sine uvaner med bedre sammvittighet.
Hør:
Norgesglasset NRK P1
