NRK Meny
Normal

Norges stiligste Beatles-souvenir

Vi kårer Norges stiligste Beatles-souvenir!

The Beatles-souvenirer
Foto: Per Kristian Johansen / NRK

Ekte supportere har ekte supporterutstyr. Om du virkelig elsker The Beatles har du kanskje tapetsert soverommet med plakater av John, Paul, George eller Ringo? Kanskje har du malt et Abbey Road-inspirert fotgjengerfelt i entreen? Du har i alle fall en t-skjorte med The Beatles på, eller noe sånt.

The Beatles-klokker
Foto: Per Kristian Johansen / NRK

Norgesglasset vil nå kartlegge hva som finnes av stilige Beatles-effekter/Beatles-suvenirer her i landet - alt fra Beatles-krus, Beatles-ølbrikker, Beatles-epleskrellere og Beatles-vesker til Beatles-klær og Beatles-sengetøy. Det kan også være suvenirer som bare gir Beatles-mening for deg - som et knusktørt blad fra hekken til George Harrison eller en stein fra en vei der Paul McCartney nettopp hadde ridd.

Har du en Beatles-effekt/Beatles-suvenir du er stolt av, gi oss en beskrivelse i vårt forum: Norges stiligste Beatles-souvenir .

Send gjerne bilder også, enten i e-post til  eller i ordinær postgang til Norgesglasset, NRK Tyholt, 7005 Trondheim.

Her er noen innsendte souvenir-beskrivelser:

A Hard Day's Night!

A Hard Day's Night-skilt
Foto: Ivar Barreth

Hva med et Beatles-inspirert "Ikke forstyrr"-skilt til å henge på døra til gutterommet? Ivar Barreth fra Tiller har ett, som han henger på døra hver gang han har vært på fest.

Signert bilde

Hans Christian Giæver-Engers søster var i New York i 1963, og hadde en bekjent i TV-selskapet som arrangerte Beatles-besøket. Det medførte et signert bilde av de fire med teksten: "To Hans Christian, greetings, John, Paul, Ringo, George." Det henger over sengen hans på soverommet.

- Har vært en del etterspørsel fra diverse nevøer om forskudd på arv, skriver han.

Beatles for blinde

"På en tur til Liverpool i 2005 fikk jeg tak i en god del suvenirer. Noe av det kuleste var ulike magneter med forskjellige motiv, for eksempel en magnet med coverbildet til LPen Abbey road. Magneten er også taktil slik at det faktisk er mulig å kjenne hva bildet skal forestille. Man kjenner tydelig de fire Beatles-gutta og bilene som står rundt. For meg som er blind er det veldig praktisk. Jeg kjøpte også magneter med ulike navn, som Penny Lane, Strawberry field og Menlove avenue. Disse var også taktile, og jeg kan lett kjenne bokstavene og klare å lese hva det står. For meg er dette de kuleste Beatles-suvenirene jeg noen gang har kjøpt", skriver Cathrine Ahlsen fra Farsund.

Mann for sitt slips

Beatles-slips
Foto: Kåre Odden

53-modellen Kåre Odden fra Tynset var, som mange andre av sin generasjon, veldig hekta på The Beatles. Og bare så det er understreket: han synes fortsatt de er bra. Ikke lenge etter at Beatles-gutta hadde gitt ut sine først LPer, fikk Kåre tak i et slips med tegninger av heltene på. Man trenger knapt dress til et slikt slips!

Stein av den spesielle sorten

"Jeg bor på Sørbråten i Nordmarka og jobber på Maridalen skole, så jeg er en av de heldige som kan gå hjem fra jobben i en utrolig flott natur. Det er seks kilometer, og da får hjernen også trimma seg litt. For et par år siden var Paul McCartney i Norge. Da møtte han Jahn Teigen. Han har en datter som heter Shara, som tilfeldigvis rir på en gård her oppe. McCartney hadde lyst til å komme seg ut i naturen og ri, og ble med Teigen og datter hit opp. Jeg fikk høre i ettertid, at han hadde ridd rett forbi huset mitt noen mikrosekunder før jeg kom gående. Jeg møtte han ikke, men har en stein fra veien på veggen i glass og ramme, der det står "Uberørt av menneskehender, men berørt av hesten til Paul McCartney. Jeg har vært The Beatles-fan i hele mitt liv, og har omtrent alt av musikken deres.På Maridalen skole henger det et digert bilde (forsiden av Abbey road) i inngangspartiet", forteller May Solberg, som bor i Stårputtveien ("Ikke le! Paul har ridd der.")

Vågale spådommer?

The true story about The Beatles-bok
Foto: Martin Ohren

"Er du medlem i en familie på to voksne og tre barn, og barna har besteforeldre som bor noen mil unna, blir det mange og lange bilturer. For vår familie ble The Beatles kompromisset. Med Beatles i kassettspilleren var alle fornøyd. Nå er barna voksne og fellesturene til bestemor er sjeldne, men Beatles tar vi med oss videre alle fem. Det var derfor naturlig at da eldstegutten kom hjem fra London i fjor, var reisegaven til far Beatles-relatert. På et loppemarked hadde han kommet over en beatlesbiografi med tittelen "The true Story of The Beatles". Boka kom ut allerede i 1964 og forfatteren prøver å se inn i framtida på slutten av boka:

"Their future is the biggest question mark in the entertainment world today. (…) Will they continue to hit the top with every record? (…) The questions are endless. The answers are locked up in their heads alone. (…) But whatever happens, their place in history is secure. The era of Beatlemania will be remembered for a long, long time as one of this incredible phenomena that can only happen in show business".

Nå vi vet alle hvordan det gikk.

Serveringsbrett 

Serveringsbrett med bilde av The Beatles
Foto: Bjørg Karlsen

Bjørg (født i 1949) var i begynnelsen av tenårene da Beatles ble populære, og falt fullstendig for de 4 guttene fra Liverpool. Alt av bilder ble klippet ut og limt i en bok.

- Jeg hadde brevvenninne i Japan og fikk også utklippsbilder og plater derfra. Vi fikk kjøpt stoff med bilder av Beatles, og venninnen min og jeg sydde hvert vårt skjørt. En hadde gult og en hadde rødt, men jeg husker ikke nå hvem av oss som hadde hvilken farge, for det skjørtet har jeg dessverre ikke lenger.

Bjørg har derimot fortsatt et serveringsbrett (35x35 cm) med Beatles på, og en nål (ca. 10 cm) formet som en gitar med bilde av John Lennon.

Falske trommislokker

"Da jeg var 12-13 år hadde jeg pennevenner over hele verden. Mest populært var det å skrive med ungdom i England, og da selvfølgelig aller helst i Liverpool - byen over alle byer. Jeg fikk en pennevenn, en gutt på min alder som het Ralph. Han var selvfølgelig Beatles-fan (det var sånn vi "traff" hverandre). Min favoritt var Paul McCartney. Hans var Ringo Starr, noe jeg ikke helt kunne skjønne, men pytt - det var jo en Beatle. I et av de første brevene fortalte Ralph, at han var nesten-nabo til Ringo Starr. Det gjorde inntrykk! Etter ca. 20 brev med heftig utveksling av hvilke låter vi likte, sladder, nyheter m.m. sendte han meg en helt spesiell gave: tapet fast på brevet, med et hjerte rundt, var en liten bunke brune hårstrå. Ralph hadde møtt Ringo Starr og tigget til seg noen lokker, og jeg ble en av de utvalgte. Gjett om jeg var stolt, og fikk misunnelige blikk fra venninner.

Det tok faktisk mange år før jeg klarte å innse at det nok 99% sikkert IKKE var Ringos hårstrå, men mer sannsynlig Ralphs - som hadde samme hårfarge som Ringo. Tipper dagens ungdom ikke er så naive som vi var."

Tafsa på hekken til George

"The Fab Four fulgte meg tett gjennom tenårene. Selv helt til etter artium i 1968, da beatleseventyret på sett og vis var på hell, og jeg reiste til England som au pair. På Top of The Pops gikk Hey Jude som "the ultimate no. 1" uke etter uke, med de fire lys levende i studio. Det var magisk! Men til historiens kjerne:

Jeg var au pair i Oxshott, Surrey, ikke langt fra Esher, hvor min absolutte yndlingsbeatle George bodde med sin Patti. Jeg hadde klart å vriste adressen ut av en av gutta på The Swan i Esher, og en veldig mørk høstkveld - det må ha vært en torsdag i oktober/november, for torsdag ettermiddag hadde jeg fri - snek jeg meg opp forbi huset hans. Det var en nydelig bungalov med en nokså stor hage foran, med en tett hekk rundt. Jeg skimtet likevel skygger der inne i huset gjennom et hull i hekken, og hjertet mitt banket så hardt at jeg husker det enda. Som en skikkelig pike fra den norske landsbygda fikk jeg meg ikke til å gjøre noe mer drastisk enn å ta med noen få blader fra hekken. Bladene er i alle årene etterpå blitt hegnet om, dessverre nå tørre og smuldret, men de er minner om min egen nær-George-opplevelse, og om en tid i mitt liv som ikke liknet noe annet. Hjertet banker ennå hardt når jeg tenker på det, og på min helt George som døde altfor tidlig", skriver Tove Nedrelid.