Kåre Willoch (Foto: Jens Søraa, NTNU.)
- Samfunnet bør være forsiktig med ikke å dra nytte av all den erfaringen man har i alderen seksti til sytti, og gjerne lenger enn det.
Anerkjenner livserfaring
Det er Kåre Willoch som advarer. Ikke av frykt for å bli overflødig selv, skulle vi tro. Han er flittig benyttet som foredragsholder og rådgiver, han skriver bøker og artikler, og han er bestefar.
Alle vi spør er raske med å peke på erfaring og kompetanse når jeg spør hva som kan være den største verdien av oppnådd alder. Det er ikke bare de eldre selv som forstår det. Tre ungdommer i 16-års alderen er raske til å anerkjenne de eldres livserfaring og kunnskaper.
- Den som bruker erfaringen, trenger ikke gjøre dumme ting en gang til, mener ei jente på tjue.
Så er vel spørsmålet besvart og denne serien ferdig allerede, da? Nei, for at noe har verdi i seg selv, betyr ikke automatisk at det blir verdsatt! Er alderens erfaring og kunnskap gangbar valuta her i Norge?
Dalende kurs
- Hvis du vet noe som folk har bruk for, har det verdi, forteller Svein Olav Daatland.
Han er forsker ved NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. De eldres kunnskap har for eksempel vært praktiske ting som hvordan man fisker, hvordan man bygger et hus, eller hvordan man går på jakt.
Det kan også være kunnskap om religiøse ritualer og symboler, forteller Daatland.
Den gangen man oppfant bokstavene og kunne skrive ned kunnskap som andre kunne lese, begynte kursen på de eldres kunnskap så smått å dale. Og vi aner allerede at den i et land som Norge ligger tynt an.
Inflasjon
Eldre mennesker har høyest status i land der lite forandres fra generasjon til generasjon. Det kan gjelde både skikk og bruk, produksjonsmåter og religionens betydning. Også Per Erik Solem er forsker ved NOVA:
- Samfunn som endrer seg raskt, både i tankemåte, religion og produksjon, har mindre bruk for de eldres kunnskap. At tradisjoner er av liten økonomisk betydning bidrar ikke akkurat til å fremme respekten for alder.
Solem sender kursen ytterligere ned:
- I mindre utviklede land med lavere levealder er det jo ikke så mange gamle å respektere heller!
Hva har vi her, annet enn inflasjonsspøkelset? I Norge er de eldre så mange at tilbudet ser ut til å overskride etterspørselen ettertrykkelig, og verdien synker dermed ytterligere. Kursen er nå på nivå med rubler eller gammel italiensk lire. Er det trøst å hente i religionene mon tro?
Ingen trøst
- Religionshistorikere har spekulert omkring dette, forteller Daatland.
Religioner som jødedom, hinduisme og islam gir større verdi til eldre år enn hva kristendommen gjør. I kristendommen heter det blant annet at du skal bli som barn igjen for å komme til himmelen. Uansett spiller det ingen rolle når du sikrer deg evig liv, bare du gjør det før du dør. Det tar bare et øyeblikk å omvende seg, uansett alder. Andre religioner legger større vekt på hvordan du lever ditt liv, og ser på høy alder som en belønning for å ha levd fromt og riktig. Det gir status.
Bunnotering
Med dette gjør vi en foreløpig bunnotering for verdien av alderens erfaring og kunnskap. Hvor skal vi så søke trøst? Jo, i de neste avsnittene i denne serien. Hittil har vi bare sett på de forhold som isolert sett reduserer verdien av kunnskapen hos de eldre. Og etter som vi forsker videre på verdiene av alder, kommer kursen stort sett til å stige!