Hør saken:
Frem til nå har legemidler basert på blodplasma til bruk i Norge blitt fremstilt av blod fra norske blodgivere, men fra 1. juli går Norge ut på det internasjonale blodmarkedet.
Kjøp og salg
- Det dreier seg om kjøp og salg av blodplasma.
- Vi selger norsk plasma til firma i utlandet og kjøper tilbake legemidler fremstilt av plasma som kan komme fra andre land, forklarer avdelingsoverlege Tor Hervig ved Blodbanken på Haukeland Universitetssjukehus.
Les:
Blodplasma er den delen av blodet som er igjen etter at man har fjernet blodcellene. Plasmaen kan brukes til å lage legemidler som brukes under akuttkirurgi, behandling av immunforsvarssykdommer og blødersykdommer.
Blodunderskudd
Grunnen til at Norge må ut og handle blod er at det ikke har blitt donert nok blod av norske blodgivere. Men for pasientene vil det ikke få noen konsekvenser, annet enn at det er man kan være mer sikker på at det faktisk er nok blodplasma og legemidler.
- Sikkerheten på utenlandsk plasma er tilnærmet lik norsk plasma, det vil si at de utelandske giverne er like trygge som norske blodgivere, sier Tor Hervig.
Hvert år produserer blodbankene i Norge 50 tonn blodplasma til sammen, ifølge Legemiddelindustrien. Av dette produseres 140 kilo av antistoffet og immunproteinet gammaglobulin.
Forbruket av gammaglobulin har steget veldig de siste årene, ikke fordi flere blir syke, men fordi det brukes oftere i behandling. I Norge er det hvert år behov for 160 til 170 kilo.
Hør hele reportasjen:
Les:
Les:
