Hopp til innhold

Nordmenns nedlasting av musikk stuper

Nedlastet musikk går samme vei som CD-en, kassetten og minidiscen. Mens nordmenn bruker mer og mer penger på musikk, er stadig mer av den «i skyen» via tjenester som Spotify og Tidal.

Itunes

TIDEN UTE: Tolv år etter at Apple revolusjonerte musikkmarkedet med Itunes-butikken, virker det som om tiden for nedlastet musikk går mot slutten.

Foto: Gaute Zakariassen / NRK

Mens nordmenn lastet ned musikk for rundt 30 millioner kroner i 2014s første halvår, var tilsvarende tall i år drøye 20 millioner, viser nye tall NRK har fått fra bransjeorganisasjonen IFPI.

Det vil si at nordmenns nedlasting av musikk har sunket med over 30 prosent på ett år.

Styreleder i Spellemannprisen, Marte Thorsby

NED MED NEDLASTING: IFPI-direktør Marte Thorsby innser at nedlasting er på hell, men mener strømming fortsatt har vekstpotensial.

Foto: Tommy Normann

– Vi har sett trenden lenge. Nedlasting har gått ned over en lang periode, men nå er det en brattere nedgang enn vi har sett tidligere, sier IFPI-direktør Marte Thorsby til NRK.

Spår fortsatt nedgang

Forrige uke lanserte Apple sin egen strømmetjeneste for musikk, etter å ha dominert markedet for nedlastet musikk gjennom sin Itunes-butikk i et drøyt tiår.

De siste tallene fra Norge kan tyde på at det var en klok beslutning av teknologigiganten å satse på andre ting enn nedlasting av MP3-filer.

Mens CD-platen og LP-en var industristandarder gjennom flere tiår, ser tiden for nedlastet musikk allerede ut til å være på hell.

– I sine glansdager hadde nedlastinger rundt 20 prosent av markedet i Norge. Nå er andelen under sju prosent. Vi kommer nok til å se en fortsatt nedgang i årene som kommer, selv om det er vanskelig å si nøyaktig når bunnen nås, sier Thorsby.

Markedet fortsatt ikke mettet

Totalt kjøpte, strømmet og nedlastet nordmenn musikk for 303 millioner kroner første halvår i år, ifølge IFPIs tall.

Det er en oppgang på sju prosent fra samme periode i fjor.

– Det vi ser, er at totalen viser en stor oppgang så langt i år. Det betyr at den økte bruken av strømmetjenester kompenserer for nedgangen i nedlastinger og vel så det. Det mest interessante for oss er at det norske strømmemarkedet ennå ikke er mettet, sier IFPI-direktør Thorsby.

Nordmenns bruk av strømmetjenester som Spotify og Tidal stiger nemlig fortsatt jevnt. I første halvår 2014 brukte vi strømmetjenester for 220 millioner kroner, mens tallet for tilsvarende periode i år er nærmere 250 millioner.

De siste fem årene har også den totale summen nordmenn bruker på musikk økt med rundt 50 prosent, fra drøye 200 millioner i første halvår 2010.

Også LP-salget øker kraftig. Selv om musikk på vinyl fortsatt er et nisjefenomen, har omsetningen økt med rundt 50 prosent mellom 2014 og 2015s første halvår.

Som NRK tidligere har fortalt, har norske artister tidligere kommet dårlig ut i strømmestatistikkene. De ferske IFPI-tallene gir imidlertid grunn til håp på det området.

Første halvår var norskandelen blant strømmede artister oppe i 22 prosent, mot 18 prosent for 2014 sett under ett.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober