Hopp til innhold

Nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn usynlige i norske TV-serier

At Norge er et multikulturelt samfunn speiles ikke i norske TV-dramaer. Ingen hovedkarakterer fra de siste fem årene er spilt av nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn.

Iselin Shumba

Skuespiller fra Kristiansand, Iselin Shumba, som er født i Zimbabwe, synes det er «ekstremt synd» at nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn ikke får noen hovedroller i TV-dramaer.

Foto: NRK

Det viser en undersøkelse av minoritets- og kjønnsbalansen i norskproduserte TV-dramaer som er vist på NRK, TV 2 og TV3 de siste fem årene.

Av til sammen 34 hovedroller som er undersøkt i 18 ulike TV-dramaer, er dette funnene:

  • Ingen hovedkarakterer spilles av nordmenn med en ikke-vestlig kulturell eller etnisk bakgrunn.
  • Tre av fire hovedkarakterer i norske TV-drama spilles av etniske nordmenn (25 av 34 roller).

Heller ikke når det gjelder biroller er nordmenn med ikke-vestlig kulturell og etnisk bakgrunn særlig godt representert. Ifølge undersøkelsen har de kapret kun fem av 164 biroller. Tre av disse fem spiller i Hotel Cæsar.

– Let litt ekstra

Maria Bock

Styrerepresentant Maria Bock i Skuespillerforbundet mener TV-bransjen har et stort ansvar.

Foto: NRK

Undersøkelsen er gjennomført av Ingvild Bjerkeland, stipendiat og høgskolelektor ved Høgskolen i Lillehammer på vegne av Norsk Skuespillerforbund. Styrerepresentant Maria Bock mener skjevheten er alvorlig fordi seriene ikke speiler samfunnet. Hun mener at TV-bransjen har et stort ansvar her.

– Vi har et ansvar for å se litt opp, gjøre en ekstra innsats for å finne de folkene, sier hun.

Skuespiller Iselin Shumba fra Kristiansand, som blant annet er kjent fra flere NRK Super-serier (barneserier er ikke medregnet i undersøkelsen), blir ikke sjokkert over funnene.

– Det er først og fremst ekstremt synd, men jeg er ikke overrasket, sier hun.

Shumba sier man med dette går glipp av å beskrive mangfoldet, samtidig som enorme ressurser ikke blir brukt.

– Fiksjon og kunst bør ligge mange år foran virkeligheten. Når de ligger bak er det bekymringsverdig, sier hun.

Hun tror på ingen måte at det jobbes aktivt for at noen skal holdes utenfor, men at dramaturger og regissører må være bevisste denne problemstillingen og lete litt ekstra.

Ulrik Imtiaz Rolfsen sier dette om norske skuespillere med flerkulturell bakgrunn: "De er mange nok, og de er gode"

Regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen om norske skuespillere med flerkulturell bakgrunn: "De er mange nok, og de er gode"

– Kommersielt interessant å speile bredden

Skaper av NRK-serien «Mammon», Gjermund Stenberg Eriksen, tror et hovedproblem er at det lages for få TV-dramaer.

– Om man lager flere blir både regissører, serieskapere, castere og TV-kanaler mer trygge på hvem de henter inn.

– Hvorfor var det ingen slike hovedkarakterer i «Mammon»?

- Vi hadde en gjennomgående karakter i sesong 2 av «Mammon» (Nader Khademi, som spilte karakteren «Datafjes»). Poenget var ikke hans etniske bakgrunn, men å gi serien litt farge. Han var glimrende og kommer til å få flere roller, sier Stenberg Eriksen.

Serieskaperen sier at TV-drama er den bredeste kulturformen vi har når det gjelder hvor mange de når, og at det derfor er viktig å speile mangfoldet.

– Jeg tror også det er kommersielt interessant. Det blir kjedelig og du kjenner deg ikke igjen om du ikke får servert en fargenyanse som stemmer med den virkeligheten vi lever i.

Datamaterialet i undersøkelsen består av 18 norskproduserte TV-drama for et voksent publikum i perioden 2012–2016. Dette inkluderer TV-serier i sjangerne drama, dramasåpe, dramakomedie, krim og thriller. Rene komedier og TV-produksjoner rettet mot barn er utelatt i denne sammenheng.

Kulturstrøm

  • Taylor Swift slår sin egen vinylsalg-rekord

    Taylor Swift solgte 700.000 eksemplarer av «Tortured Poets»-platen på bare tre dager fra fredag og ut helgen, melder Billboard.

    Det er ny rekord. Den gamle rekorden innehadde Swifts plate «1989 (Taylor's Version)», som ble sluppet i oktober i fjor og solgte 693.000 eksemplarer på sin første uke.

    (NTB)

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.