Nordmenn har ikke brukt mer penger på musikk siden «Usher» toppet hitlistene

I fjor brukte nordmenn 812 millioner kroner på å lytte til innspilt musikk. Over 90 prosent av inntektene kommer fra strømmetjenester, hovedsakelig Spotify.

Det viser bransjeorganisasjonen IFPI sin rapport som oppsummerer musikkåret 2019.

Ikke siden Usher, Lil Jon og Ludacris toppet singellisten i Norge i syv uker i 2004, en tid der all inntekt kom fra salg av CD-er og fysiske formater, har nordmenn brukt mer penger på musikk.

Men rapportens innledning peker også på elefanten i musikkrommet: «(...) vi lever nå i en helt annen verden enn ved utgangen av 2019.»

• LES: Korona påvirker hva slags musikk vi hører på

– Pila peker nedover

For alt tyder på at 2020 blir et svært annerledes år for norsk musikkbransje, etter flere år med kraftig vekst i salget av innspilt musikk.

– Ja, jeg merker jo at pila i antall avspillinger av musikken vår peker nedover, sier artist og låtskriver Stian «Staysman» Thorbjørnsen.

Thorbjørnsen er vant til å spille 70 til 100 konserter i året. Nå er han kun hjemme.

– Det føles rart, selv om det er hyggelig å bli kjent med kona igjen, ler artisten.

Og det at folk sitter hjemme påvirker strømmevanene våre. Men, samtidig som videostrømmetjenester som Netflix merker en enorm pågang, så tyder mye på musikkstrømmetjenestene opplever det motsatte.

Nedgang i Norge

Ifølge nettstedet Music Business Worldwide har avspillinger av musikk fra Spotify sin toppliste over de 200 mest populære låtene gått ned over 10 prosent den siste tiden.

– Det har også vært en liten nedgang salget av innspilt musikk i Norge etter 12. mars, forteller Marte Thorsby, direktør i IFPI Norge.

12. mars var datoen statsminister Erna Solberg ba folk være mest mulig hjemme.

Derfor kan ha musikkvanene ha endret seg

Daniel Nordgård er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder der han underviser i Music business and management.

Han er ikke overrasket over at folk strømmer mindre musikk om dagen.

– Det handler om hvilke settinger folk vanligvis lytter til musikk på, som nå er endret, forklarer han.

– Mange gjennomfører ikke faste aktiviteter som å trene eller reise til jobb, da de ofte hører på musikk. I tillegg tror jeg det føles unaturlig for mange å sitte nærmest innelåst sammen med andre og høre på musikk på hodetelefonene.

Konsekvenser for bransjen

Thorsby i IFPI er foreløpig ikke bekymret over at nedgangen i musikkbruken vil påvirke økonomien i musikkbransjen.

– Så lenge ikke folk avslutter strømmeabonnementene sine, så vil vi nok ikke se noen stor påvirkning. Og vi ser foreløpig ikke noen tendenser til det, sier hun.

Nordgård peker på at pengepotten du betaler til strømmetjenestene, som igjen skal fordeles til artistene, kan endre seg.

– Mange av de største artistene blir mye spilt fordi de er på strømmetjenestenes spillelister, som gjerne er knyttet til bestemte aktiviteter som trening eller fest. Så det kan tenkes at pengepotten vil bli fordelt annerledes nå som folk lytter til færre slike lister.

– Det kan kanskje ha innvirkning på hvor mye penger som går til blant annet norsk musikk, men det vet vi ennå ikke, sier Nordgård.