Nordisk råds litteraturpris: – Har den gått ut på dato?

Nordisk råds litteraturpris kalles en av de viktigste vi har. Likevel kommer to av tre prisnominerte bøker aldri ut på norsk.

Mann på scene foran to mikrofoner

Ikke oversatt: Jon Fosse ble tildelt Nordisk råds litteraturpris på Island i fjor.

Foto: Eggert Jóhannesson, Eggert Jóhannesson / Morgunblaðið / NTB scanpix

I morgen deles Nordisk råds litteraturpris ut for 55. gang, i København.

En skulle tro at forlagene ville slåss om å gi ut bøkene som er nominert til Nordisk råds litteraturpris, men slik er det ikke.

En undersøkelse utført av NRK viser at:

  • Siden 2006 er kun 36 av de 119 prisnominerte bøkene som ikke er norske, oversatt til norsk.
  • Ingen av vinnerbøkene de ti siste årene er oversatt til samisk.
  • Ingen av vinnerbøkene de ti siste årene er oversatt til grønlandsk.

Selv flere av vinnerbøkene er ikke oversatt til alle de store nordiske språkene; dansk, svensk, finsk, islandsk og norsk. Dette gjelder blant annet bøkene til Jon Fosse, Sara Stridsberg, Göran Sonnevi og Per Petterson.

– Forlagene tar ikke sjanser

Sindre Hovdenakk

Nestleder i Kritikerlaget og litteraturanmelder i VG, Sindre Hovdenakk.

Foto: Privat

Nestleder i Kritikerlaget og litteraturanmelder i VG, Sindre Hovdenakk, mener det lave antallet oversettelser kan tyde på at prisen har store problemer.

For da prisen ble opprettet var tanken at den skulle føre til økt lesing på tvers av de nordiske landegrensene – i tillegg til å hedre årets beste forfatter.

– Det kan tyde på at prisen ikke virker etter sin opprinnelige hensikt, så den ville sikkert ha godt av at man så på den på nytt. Det er naturlig å spørre seg om den har gått ut på dato.

Han tilføyer at forlagene ikke er særlig risikovillige, når de velger vekk de prisnominerte bøkene.

– De tar ikke sjansen på å oversette bøker basert på kvalitet. De vil være sikre på at det er økonomisk grunnlag for å gjøre det, sier Hovdenakk til NRK.

– Det finnes mange priser der ute

Redaktør for oversatt skjønnlitteratur i Aschehoug forlag, Asbjørn Øverås, svarer at selv om en bok får prisen, er det ikke avgjørende for at de gir den ut.

Asbjørn Øverås

Asbjørn Øverås, redaktør for oversatt skjønnlitteratur i Aschehoug forlag, sier det fins flere viktige bokpriser enn Nordisk råd sin.

Foto: Petter Sommer / NRK

– Vi må ta et valg. Det finnes mange priser der ute, mange som også er prestisjetunge. Vi må velge, sier Øverås til NRK.

– Ikke godt nok

Jorodd Asphjell

Jorodd Asphjell (Ap) er leder for Nordisk råds kulturutvalg.

Foto: NRK

Jorodd Asphjell (Ap) er leder for Nordisk råds kulturutvalg. Han synes det lave antallet oversettelser er trist.

– Dette er ikke godt nok. Vi bruker utrolig mye penger på nominasjoner, bedømming og ikke minst på å gi ut prisene.

– Det er viktig at de som vinner prisen får oversatt bøkene til alle de nordiske språkene for at prisen skal ha sin rettmessige betydning, sier Asphjell.

– Viktig for Fosse likevel

Gina Winje er fersk agent for Jon Fosse som vant Nordisk råds litteraturpris i fjor. Selv om vinnerboka bl.a. ikke har blitt oversatt til finsk, mener hun at prisen har vært viktig for Fosses forfatterskap.

– Det er det ingen tvil om. Prosaen hans har blitt dramatisert, filmatisert og skuespillene har blitt gitt ut som bøker, forteller hun.