Hopp til innhold

– Norske bryggerier vil tape

Norge tvinges gjennom EØS-avtalen til å tillate alkoholreklame på fjernsyn. Det skaper frykt i bryggeribransjen.

Journalist Petter Nome

«Øllobbyist» Petter Nome frykter at de store internasjonale produsentene vil bruke reklamens makt til å skvise norske bryggerier ut av markedet dersom det åpnes for alkoholreklame på norsk fjernsyn.

Foto: Furulund Svein Erik / Aftenposten

EU-kommisjonen har denne uka sagt klart ifra: Alle EU- og EØS-land må rette seg etter de siste endringene i EUs fjernsynsregler.

Video nsps_upload_2009_1_21_19_15_17_3093.jpg

Disse merkevarene kan i framtida pryde tv-skjermen din i pausene mellom programmene.

Foto: Leon Neal / AFP
Knut Arild Hareide

Knut Arild Hareide (Krf) ønsker at Regjeringen bruker vetoretten mot direktivet.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Dermed kan reklame for alkohol om kort tid bli vanlig på norske fjernsynskanaler.

– Vil skvise ut de norske

Norsk bryggeribransje frykter at en slik endring vil gi tapte markedsandeler.

Selskaper som Carlsberg og Heineken har størst muskler og vil utnytte seg av dette. I tillegg vil Warsteiner og Erdinger, som foreløpig selger lite i Norge, nå se en mulighet til å satse ekstra i det norske markedet, sier Petter Nome, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Nome frykter de norske produsentene ikke vil kunne nå opp i et slikt selskap.

– Mindre bryggerier som Aass, Mack, Grans og alle mikrobryggeriene samt de tradisjonelle norske merkevarene som Ringnes, Frydenlund og Hansa vil bli taperne, sier han.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Sett ned foten

I 1975 kom loven mot alkoholreklame, som gjorde det forbudt å reklamere for produkter med alkoholinnhold over 2,5 prosent.

Norge har siden hatt forbud mot slik reklame, og fikk unntak fra EUs reklamebestemmelser i EØS-avtalen i 1992.

– Dette er et forbud som har fungert. Verken bransjen, konsumentene eller utsatte grupper knyttet til alkoholutfordringer ønsker å fjerne det, sier Knut Arild Hareide, påtroppende leder i KrF.

Hareide mener Regjeringen nå bør benytte seg av reservasjonsretten mot EU-direktivet – en vetorett en norsk regjering aldri har brukt.

– Når vi blir presset av EU-systemet til å oppheve en velfungerende alkoholpolitikk er det på tide å sette foten ned, sier han.

Hør saken fra Kulturnytt:

– Høy terskel for veto

Statssekretær Erik Lahnstein (Sp) i Utenriksdepartementet har ledet dialogen med EU-kommisjonen.

Han sier beskjeden fra Brussel er entydig, men har fortsatt håp om at kommisjonen vil snu.

– Vi mener vi har sterke helsepolitiske argumenter for at et forbud fungerer. Vi venter nå på et skriftlig svar fra kommisjonen, slik at vi kan ta dette videre til EØS-komiteen.

– Blir det et veto?

– Å bruke et EØS-veto har det vært veldig høy terskel for, men i denne regjeringen har partiene forskjellig syn på det. Senterpartiet er av den oppfatning at de som framforhandlet vetoretten i EØS-avtalen var ved sine fulle fem, og at den er til for å brukes, sier statssekretæren.

Se Erik Lahnstein i debatt med Øyvind Korsberg (Frp) og Dagfinn Høybråten (Krf) om forbudet mot alkoholreklame:

Video Forbudet mot alkoholreklame kan fjernes

VIDEO: Erik Lahnstein kjemper for å få opprettholdt det norske fritaket fra EU-reglene om alkoholreklame på fjernsyn. Fra Dagsnytt 18 torsdag 17. mars. Programleder Sigrid Sollund.

Si din mening!

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober