– Er mennesket egentlig noe mer enn algoritmer?

Nobelprisvinner i litteratur Kazuo Ishiguro skriver om barnelignende roboter som blir kunstige venner. Samtidig spør han seg om kunstig intelligens kan påvirke kjærligheten mellom mennesker.

Skjermdump av Kazuo Ishiguro på Zoom fra sitt hjem i London

Kazuo Ishiguro møtte pressen via Zoom fra sitt hjem i London. Nobelprisen han vant i litteratur i 2017 har hjulpet ham med å skrive sin siste roman, forteller han.

Foto: Siss Vik

Litt over tre år etter at han ble tildelt nobelprisvinner i litteratur er Kazuo Ishiguro (66) tilbake med en sterkt etterlengtet roman, og manuset har blitt voktet som en skatt. Dommen til NRKs litteraturanmelder er at «Klara og Solen» er en foruroligende fabel og dristig samtidskritikk, lettlest og utfordrende på samme tid.

I romanen tar Ishiguro for seg de virkelig store spørsmålene i livet. Han dramatiserer utviklingen av kunstig intelligens og genmanipulering, og spør hva det gjør med kjærlighet og menneskelighet. For hvor går egentlig grensene?

Da NRK møtte ham på et eksklusivt «webinar» for pressen sist uke stilte han for eksempel dette store spørsmålet:

– Jeg elsker min kone og min datter fordi jeg opplever dem som unike. Men hva gjør det med kjærligheten dersom vi begynner å se på mennesker som summen av algoritmer i stedet for unike vesener med en sjel?

Dette spørsmålet vil også leseren stille seg etter å ha lest «Klara og solen».

Robot ved forskningssenter i Osaka.

Kazuo Ishiguro ser at det gjerne er enkle, praktiske gjøremål roboter vil slite med. – Hvis den skal lage te på et annet kjøkken, blir den forvirret, sier han. (Bildet er av en snakkende robot ved et forskningssenter i Osaka og har ingen direkte forbindelse til Ishiguros skikkelser).

Foto: CHARLY TRIBALLEAU / AFP

Den kunstige vennen

I romanen møter vi Klara, som står utstilt i et butikkvindu og kikker ut på verden. Hun får energi av solen som treffer vinduet – i bokstavelig forstand. Klara er nemlig en solcelledrevet robot, som foreldre kan kjøpe til sine barn som Kunstig Venn (KV).

Når Klara endelig blir valgt og kjøpt, er det av en snill jente med en truende sykdom. Klara får en viktig oppgave i å være en så god venn som mulig, og mon tro om ikke moren har sine helt egne hensikter med datterens kunstige lekevenn?

Selv om romanen tegner opp et fremtidsscenario, gjøres det allerede eksperimenter med barnelignende roboter som hjelp for barn med autisme.

Romanen er skrevet i førsteperson fra robotens synsvinkel. Hvordan kan forfatteren sette seg inn i hvordan en kunstig intelligens ser verden?

Ishiguro har tidligere skrevet om menneskelige kloninger i «Gå aldri fra meg», og har lenge interessert seg for grensene mellom det menneskelige og det kunstige.

– Når algoritmene forstår meg så godt at de tilbyr meg nøyaktig det jeg vil ha av TV-programmer, musikk og varer, spør jeg meg selv om vi mennesker virkelig er så unike som vi tror, sier han.

Slo igjennom med erkebritisk drama

Ishiguro fremstår som det motsatte av en Nobel-diva, og beklager gjentatte ganger at han ikke får anledning til å møte hver enkelt journalist i deres egen by. Han virker glad for å få et vindu ut av koronaisolasjonen fra sitt hjem i London, slik at han kan snakke om sin nye bok og om tiden vi lever i.

Kazuo Ishiguro kom til England med familien fra Japan som fireåring, og ble så britisk at hans første bestselgende roman var skrevet fra synsvinkelen til en engelsk butler i krigsårene. «Resten av dagen» ble en storfilm med Anthony Hopkins og Emma Thompson i hovedrollene. Siden det har både publikum og kritikere trykket bøkene hans til sitt bryst.

The Remains of the Day

Emma Thompson ble nominert til Oscar for sin rolle i filmatiseringen av Ishiguros «The Remains of the Day» i 1993. Her sammen med sin medskuespiller Anthony Hopkins.

Foto: Douglas C. Pizac / Ap

Den gjeve litteraturprisen har også en skyggeside, den såkalte Nobel-forbannelsen. Flere forfattere har hatt problemer med å skrive nye bøker etter å ha mottatt den gjeve prisen. Ishiguro var allerede i gang med å skrive «Klara og solen» da han fikk telefonen fra den svenske nobelkomiteen. Tvert imot har prisen hatt en gunstig effekt for skrivingen av akkurat denne romanen, forteller han.

– Jeg har fått god tilgang til de andre nobelprisvinnerne, hvorav noen av de beste tenkerne og forskerne på vitenskap og moderne teknologi.

Rundt kafébord har han hatt samtaler om kunstig intelligens og genteknologi som må ha virket som gal manns snakk for menneskene ved sidebordet, ler han.

– Roboter er blitt svært sofistikerte, og trenger ikke lenger læres opp av mennesker. I dag fungerer de ved såkalt forsterket læring. Det vil si at du programmerer roboten til å løse en oppgave, og så kan den selv tilegne seg ny kunnskap om den oppgaven. Den utvikler og forbedrer seg selv.

Én av tingene Ishiguro lærte om roboter, som han har brukt i romanen, er at det gjerne er enkle, praktiske gjøremål de vil slite med:

– Dagens roboter kan i dag kan prosessere millioner av bøker på få minutter. Og den kan læres en opp til å for eksempel å lage en kopp te på et kjøkken. Men hvis den skal lage te på et annet kjøkken, blir den forvirret. Menneskelig intelligens har derimot ingen problemer med å forstå konseptet «lage te», i et hvilket som helst rom.

Nettopp denne blandingen av å være superintelligent på noen oppgaver og hjelpeløs på andre, var det som tiltrakk ham til å skrive fram en hovedperson som Klara. Eller skal man si hovedrobot?

FILE PHOTO: The Nobel Award Ceremony at the Concert House in Stockholm

Ishiguro sier at han har fått mye nytte av kontakten med vinneren av de andre nobelprisene.

Foto: Tt News Agency / Reuters

Tolstoj3

Forfatteren har altså forestilt seg hvordan en robot ser verden i «Klara og solen». Men kan man snu på flisa, og se for seg at en robot skrive fram en menneskeverden i en tekst?

Prosjekter som OpenAI er allerede tilgjengelig for at hvem som helst kan mate inn tekst inn i en kunstig intelligens og få den til å fremstille ny tekst i lignende stil. Selv om slike bot'er foreløpig kommer til kort når det gjelder å produsere god skjønnlitteratur, brenner spørsmålet om Ishiguro selv frykter å bli erstattet av en Ishiguro-bot:

– En del av meg vil svare: Jeg håper ikke det. Samtidig er jeg også ganske begeistret for tanken.

Ett av samtaleemnene med vitenskapsmennene på kafeen i Nord-London var nemlig følgende: Hva om det fantes et program som het Tolstoj3? Altså en KI (kunstig intelligens) som kan skrive en bok som beveger lesere, som får dem til å gråte og le.

Ishiguro frykter ikke først og fremst at han selv skal bli arbeidsledig:

– Med Tolstoj3 har du altså en maskin som kan manipulere menneskers følelser. Hvis du tar det videre, så kan en så kompetent maskin også drive en politisk kampanje som spiller på følelser. Kanskje finner den også opp store ideer, slik som kommunisme, nazisme og kapitalisme.

Følgene av en god forfatter-robot kan dermed bli uoverskuelige:

– Så nå vi kommer til det punktet at en Tolstoj3 er mulig, får vi mennesker noen veldig store spørsmål å takle.

Kazuo Ishiguro og bokomslag "Klara og Solen"

På spørsmålet om Ishiguro selv frykter å bli erstattet av en Ishiguro-bot, svarer han: – En del av meg vil svare: Jeg håper ikke det. Samtidig er jeg også ganske begeistret for tanken.

Foto: Lorna Ishiguro / Aschehoug forlag

Føler seg utdatert

På tross av at den britiske nobelprisvinneren er åpen og nysgjerrig på fremtiden og ny teknologi, føler han seg utdatert, forteller han.

I sitt nobelforedrag i 2017 gikk Ishiguro gjennom vendepunkter fra livet sitt: Fra han som 24-åring oppga drømmen om å bli rockemusiker og begynte på forfatterstudiet, til han som mann i 60-årene kunne ta imot den gjeveste litteraturprisen i verden.

Han kalte seg en del av en «intellektuelt utslitt generasjon».

– Jeg er født ni år etter slutten av andre verdenskrig. Vi vokste opp under den kalde krigen, med frykten for atomkrig og fascisme hengende over oss. Instinktet mitt har hele tiden vært å slåss mot disse kreftene.

Men selv om verken atomtrusselen eller fascistiske krefter er ufarliggjort, opplever 66-åringen at verden fungerer fundamentalt annerledes i dag:

– Kapitalismen har endret karakter etter at kommunismen forsvant som trussel. Vi ser økende forskjeller mellom folk og mellom maskiner. Selve kapitalismens natur har endret seg, med big datas inntreden. De mektigste selskapene i verden for øyeblikket er ikke General Motors eller Toyota – folk som lager ting og selger dem til deg – men Amazon, Google, Facebook og Apple. Selskaper som opererer etter en ny forretningsmodell, hvor de samler inn data om oss, som vi ikke engang tenker over at vi eier, sier han.

– I retur får vi gratis ting. Som denne Zoom-samtalen. Big data er blitt den nye oljen, det nye gullet, den nye hveten. Det er en helt annen type transaksjon, reflekterer han.

Også på hjemmebane får nobelprisvinneren høre at han er akterutseilt på dagens temaer:

– Datteren min, Naomi Ishiguro, som også er forfatter, sier til meg: «Pappa, du er en smart fyr, men du forstår ikke vår verden. Du er klar over klimakrisen, men du forstår ikke vår akutte frykt».

For selv om «Klara og solen» inneholder et viss bevissthet om klimakrisen, innrømmer forfatteren selv at det ikke monner mye:

– Jeg er en forfatter fra den gamle verden. Jeg ser den nye verden i form av skygger, og prøver å gripe den og skildre den. Men jeg nærer et håp til de unge, som ser den nye verden klart. Jeg tror de vil kunne skildre den på helt nye og bedre måter.

NB: Intervjuet er gjort før pressen fikk tilgang på manuset til boka, men er skrevet etter lesningen av romanen «Klara og solen».

Kulturstrøm

  • Roy Lønhøiden kan havne i fengsel

    Den Spellemann-nominerte artisten reagerer sterkt på boten han fikk etter å ha kjørt over en stengt grenseovergang. I mars ble Lønhøiden stansa av norsk politi etter å ha passert en stengt grenseovergang.

    – Jeg har ikke råd til å betale noen bot. Det har vært dårlig med spillejobber det siste året. Da blir det i så fall fengsel, sier han.

  • Iron Maiden til Norge i 2022

    Musikkfestivalen Tons of Rock avlyser årets festival. Samtidig annonserer de at britiske Iron Maiden gjester Oslo og Ekebergsletta sommeren 2022.

    Iron Maiden i Trondheim
    Foto: Jørn Gjersøe
  • Tons of Rock avlyst

    Festivalen Tons of Rock er avlyst, melder festivalen selv på sine nettsider. Festivalen skulle vært avholdt på Ekebergsletta 23.-25. juni. De som har kjøpt billett til årets festival - eller til fjorårets, som også ble avlyst - kan bruke denne på neste års festival.