NRK Meny
Normal

- This shit is my structure

Fiolinisten Nigel Kennedy synes klassisk musikk i det lange løp blir kjedelig. Nå turnerer han med sitt eget jazzband, og spriter opp konsertene med sin rufsete sang.

Nigel Kennedy, München 2008

Stjernefiolinisten Nigel Kennedy besøkte forrige uke Kongsberg med sitt jazzband.

Foto: JOERG KOCH / AFP

Den berømte og beryktede fiolinisten Nigel Kennedy betraktes av mange som den klassiske musikkens sorte får. Sist uke besøkte han Kongsberg for tredje gang, men for første gang med egenkomponert materiale. Med en slags rufsete hanekam og Aston Villa-drakt entret han scenen, sammen med fem unge polske jazzmusikere.

Kjedelig med fiolin

- Jeg kommer kanskje til å synge mer fremover, det kutter ned barrierene mellom meg og publikum. Som sanger behøver jeg ikke å være flink, sier Kennedy. Han er en av verdens beste fiolinister, men helt klart ikke av de beste sangerne. Å si at sangstemmen hans ikke er skolert er en sterk underdrivelse.

- Litt prat og litt sang skaper direkte kommunikasjon med publikum. Det er flott å spille, men selv for meg som elsker fiolin, blir det kjedelig etter én eller to timer. Da er det flott å ha et jazzband, slik at også andre instrumenter får slippe til, sier han med sin .

Isolert på en polsk fjellhytte

De siste årene har Kennedy pendlet mellom England og Polen. Tre måneder i året gjør han klassiske konserter, mens resten av tiden går med til jazz.

- Jazz, eller hva du nå vil kalle det jeg gjør, er min egen oppfatning av hvordan en fiolin skal låte. Jeg har en elektrisk fele og et fantastisk band fra Krakow som gir meg mye respons. Dette er min greie, mens klassisk musikk er å leve opp til andres forventninger. ”This shit is my structure”, sier Kennedy.

Jazzkvintetten begynte med å spille standardlåter. Etter at Kennedy låste seg inne på ei hytte i de polske fjellene oppstod plata ”A very nice Album”, inspirert av fjellbekker og folkemusikk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Britisk fiolinist, Nigel Kennedy, München 2008

- Litt prat og litt sang skaper direkte kommunikasjon med publikum, sier Kennedy.

Foto: JOERG KOCH / AFP

- Jeg har turnert så mye at jeg aldri har fått tid til å komponere, så jeg tenkte ”fuck this” og låste meg inne på ei hytte på fjellet og skrev disse sangene. Fordi jeg har dette fantastiske bandet og fordi de likte den første sangen, fortsatte jeg å skrive denne dritten, sier den grovkjeftede fiolinisten.

Glad i banning

Kennedy står bak tidens mestselgende klassiske CD, hans innspilling av Vivaldis 4 årstider, som har blitt solgt i over 2 millioner eksemplarer. I Kongsberg med en lurvete sveis, et språk som ville ha fått kristenfolket til å snu ved inngangen. Selv tror Nigel Kennedy at banningen hans kan bryte ned barrierer mellom ham og publikum.

- Banning gir en flyt i språket og fyller de pinlige pausene. Det er ikke noe galt med litt banning, sier Kennedy.

Slik håper Kennedy at hans fremtoning og vulgære språk kan gjøre det lettere for folk å like musikken hans.

- Jeg håper at ingen blir støtt av min måte å være på, det ville være stikk motsatt av min hensikt. Musikk handler om kommunikasjon og å samle folk. Jeg håper folk kan glemme sine hverdagslige problemer i de timene konsertene varer.