Hopp til innhold

Nicki Minaj anklager MTV for forskjellsbehandling

Nicki Minaj mer enn antyder det er hudfargen hennes som gjør at «Anaconda» ikke er nominert til årets beste musikkvideo av MTV. Kadra Yusuf mener artisten har et poeng.

Nicki Minajs musikkvideo «Anaconda» skapte popkulturelle bølger så fort den ble lagt ut på nettet. Innen sitt første døgn ute i verden, ble den sett av 19, 6 millioner mennesker. Det var ny rekord.

Videoen ble elsket, kritisert og parodiert, blant annet av talkshowdronningen Ellen DeGeneres, og hittil har den blitt sett 488 millioner ganger på Youtube.

Likevel ble den ikke nominert til årets beste musikkvideo på MTVs årlige prisutdeling Video Music Awards. Noe Nicki Minaj mener den kunne ha blitt, dersom hun så annerledes ut.

Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold

Taylor Swift tok tvitringen til Nicki Minaj personlig, muligens fordi hun selv var nominert i samme prisklasse med låten og videoen «Bad Blood».

Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold

Les også: Hva var det alle kroppene prøvde å fortelle oss?

Bryter med kroppsidealet

Kadra Yusuf

- Hun er dame i en mannsdominert verden. Damer har alltid vært objekter i musikkindustrien. Nicki Minaj gjør det motsatte. Hun tar fullstendig kontroll, både over seksualitet og kropp. På den måten skaper hun et større rom for jenter, sier Kadra Yusuf om Nicki Minaj.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

Samfunnsdebattant Kadra Yusuf tror Nicki Minaj har rett i at hun blir behandlet annerledes enn noen av sine kollegaer. Hun forstår Minajs reaksjon.

– Det er trist, og jeg skjønner at hun blir sint. Hun har et poeng. Fordi hun ikke oppfyller de klassiske skjønnhetsidealet, og heller ikke er noen «American Sweetheart» som Miley Cyrus eller Taylor Swift, så får hun ikke den samme anerkjennelsen, sier Yusuf.

Strengt tatt gjør ikke Nicky Minaj noe annet i Anaconda-videoen enn det mange andre kvinnelige artister har gjort før henne, mener Yusuf.

– Forskjellen er at Nicki Minaj blir «slutshamet» (håning av kvinner fordi noen mener de oppfører seg skammelig, journ.anm. og sett på som vulgær, mye fordi hun har en helt annen kroppstype enn det klassiske skjønnhetsidealet, hvor man skal være hvit, høy, blond og tynn.

– Det er på tide at man likestiller forskjellige type kvinnekropper. Å ha kurver kan også være et skjønnhetsideal, sier Yusuf, som tidligere i sommer har debattert det hvite og tynne skjønnhetsidealet i norske kvinneblader.

APTOPIX 2014 BET Awards - Show Nicki Minaj

UTBLÅSNING: Nicki Minaj tvitret også om hvordan «hvite media» prøver å få saken til å handle om en krangel mellom henne selv og Taylor Swift, ikke det saken faktisk handler om.

Foto: Chris Pizzello / Ap

– Dyp historisk forankring

Kai Arne Hansen foran en hvit bakgrunn

OSS OG DEM: - Konstruksjoner av identitet er i stor grad avhengig av å skille mellom «oss» og «de andre», noe Minaj også gjør i en av tweetene sine, sier stipendiat Kai Arne Hansen ved UiO.

Foto: Universitetet i Oslo

Kai Arne Hansen er stipendiat ved institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han mener det helt klart er en sammenheng mellom seksualitet og etnisitet, og at det påvirker hvordan publikum kan oppfatte artistene forskjellig.

– Etnisitet spiller en stor rolle både for hvordan artister konstruerer bilder av seg selv og for hvordan publikum ser på artistene. Stereotypier om etnisitet har en dyp historisk forankring i vestlig kultur, og kan ikke skilles fra oppfatninger om seksualitet, kjønnsidentitet og kropp, sier Hansen, som tidligere har skrevet masteroppgaven Hardly That Kind of Girl? – On Female Representations in Mainstream Pop Music Videos.

– Nettopp derfor blir etnisitet en viktig faktor i konstruksjon av identitet, både for artistene og publikum. Samtidig vil jeg si at Taylor Swift og Nicki Minaj blir oppfattet på forskjellige måter fordi de bruker ulike stilistiske koder, være seg visuelle eller musikalske, noe som også handler om musikksjangre, sier Hansen, som poengterer at hudfarge kun er et isolert aspekt av etnisitet, og at begrepet også kan romme religion, geografisk tilhørighet og språk.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober