Norfolk, Virginia
Rett til å lete etter fjerne hedenske land
I det første århundre etter Columbus-ferden i 1492 har spanjoler, portugisere, franskmenn og engelskmenn konkurrert om å sende ekspedisjoner til Amerika for å etablere sikre handelsruter mellom Europa og det nye kontinentet. Siden spanjolene hadde vært tidlig ute og hadde et forsprang, var England ivrig etter å sende fartøy over Atlanteren for å hindre spanjolenes dominans i handelen. I 1578 fikk Sir Humphrey Gilbert et dekret utstedt av dronning Elizabeth ”for å oppdage, lete etter, finne ut og iaktta de fjerne hedenske og barbariske land og territorier som ikke er eid av noen kristelig konge”. Slik begynte bestrebelsene som varte i nesten tjue år før den første engelske kolonien så verdens lys i Nord-Amerika.
Virginia company
I juni 1606 ga kong James en gruppe av selvstendige foretakshavere, Virginia Company of London, rett til å etablere engelske bosettinger i Chesapeake Bay-området. Dette området rundt Chesapeake-bukten (som egentlig er en fjord) hvor atskillige vannveier trenger seg inn i det frodige lavlandet, skulle bli Englands første offisielle koloni i 1624 - og tolv år senere, ute i fjordgapet, skulle en annen by, Norfolk towne, hvor jeg bor nå, grunnlegges - men dette er en annen historie.
Vi kaller dem ”Jamestown settlers” - de 108 eventyrlystne engelskmenn som seilte fra London 20. desember 1606. Ekspedisjonen ble ledet av kaptein Christopher Newport som tidligere hadde fartet i området og mistet ene armen ved den Meksikanske Golfen i krigen mot spanjolene. Under seilasen, da de tre båtene stanset for forsyninger på Kanariøyene, brøt det ut et opprør.
Kapteinen slå opprøret ned og fengslet rebellen John Smith - som senere skulle bli den berømte lederen for Jamestown-kolonien.
Jamestown festning
I april nådde ekspedisjonen dagens Cape Henry. I filmen The New World, som ble tatt opp på location i First Landing State Park her i Virginia Beach, ser vi det frodige og grønne landskapet hvor engelskmennene padler rundt og iakttar. Jeg siterer fra master George Percy som den 13 mai skrev: ”Indians creeping on all four like bears, with their bows in their mouths… wounded Captain Gabriel Archer....” 
Etter noen dagers farefull rekognosering seilte engelskmennene 60 miles innover Chesapeake-bukten langs breddene av James River. Og 14 mai 1607 gikk de i land på en øy som de ga navnet Jamestown, etter kong James. Deres oppdrag var å bosette seg i Virginia, finne masse gull og oppdage en passasje, en vannvei til ”Orienten”. Virkeligheten skulle vise seg å være annerledes enn de tenkte. Ute på havet truet spanske båter, inne i landet var det Algonquianere som de måtte beskytte seg mot.
"Hereupon the President was contented the Fort should be pallisaded, the ordinance mounted, his men armed and exercised, for many were the assaults and Ambuscadoes of the Savages..." skrev John Smith 26 mai. Arkeologiske funn som er gjort i Jamestown bekrefter det som vi leser fra dagbøkene til bosettere. "The fifteenth of June we had built and finished our Fort, which was triangle wise, having three Bulwarkes, at every corner, like a halfe Moone, and foure or five pieces of Artillerie mounted in them." (Master George Percy)
Landet til chesapeianere
Bosetterne hadde en strevsom sommer og angrep fra de innfødte krevde stadig liv. Den mektige Powhatan-konføderasjonen kontrollerte området.
Konføderasjonen, som bar navnet til høvdingen Powhatan, besto av flere østkyststammer som snakket Algonqian dialekt. Powhatan hadde allerede utryddet Chesapeianerne, en rivaliserende ubefolkning som bodde langs elvene i Sørøst-Virginia – dagens Norfolk og Virginia Beach. I desember 1607 ble Smith kidnappet av Powhatans menn.
Og her forlater jeg min reiseskildring for denne gangen. Smith er i fangenskap… Men fortvil ikke! Som jeg skrev om filmen, han skal leve og bli forelsket, både i virkeligheten og i legenden.
Neste uke: Hvordan Jamestown ble den første britiske kronkoloni.
