Nær halvparten av alle musikk-kjøp er nedlastinger på nettet

EMI-sjef Bjørn Rogstad mener nordmenn er av de mest betalingsvillige ved musikktjenestene på nettet. Noe som understrekes av høye salgstall i oversikten fra bransjeforeningen Ifpi.

Nedlastning og streaming øker jevnt, mens cd-salget stuper. Omsetningen fra nedlastning og streaming steg med hele 63 prosent fra i fjor, til 21,5 millioner kroner.

– Få betalende abonnenter

Norske artister ser imidlertid fortsatt lite til abonnementspengene.

I Storbritannia har de bitt seg merke i Lady Gagas minimale utbetalinger for megahiten «Poker Face». Låten er spilt hele én million ganger på Spotify, men utbetalingene ligger på skarve 1000 kroner.

Spotify selv opplyser at alle inntjente penger puttes i en pott og deles ut med rettighetshaverne, men forklarer dårlige utbetalinger med for få betalende abonnenter.

– Inngår ulike avtaler

Programleder i Lydverket, Asbjørn Slettemark, forteller at artistene og plateselskapene inngår ulike avtaler med Spotify. Man kan derfor ikke henge seg opp i pris per avspilling, fordi enkelte av artistene vil få større summer utbetalt etterhvert som låten har overgått en viss antall avspillinger.

– En av grunnene til at de fikk med seg selskapene var at de sto fritt til å velge avtale for ulike typer artister, sier Slettemark.

– 100 prosent latterlige

Men rapperen Aslak Borgersrud fra Gatas Parlament kaller likevel utbetalingene fra den svenske musikktjenesten «100 prosent latterlige».

– Det er interessant å vite hvor pengene egentlig går, men den diskusjonen skal ikke jeg gå inn på, sier han.

For Borgersrud understreker at det viktigste til syvende og sist ikke er pengene.

– Det viktigste for oss er å være der folk hører på musikk. Vi deler jo ut masse musikk gratis på nettet, og vi ønsker jo å være der musikken vår blir lyttet til. Men jeg er litt delt i dette spørsmålet.

EMI-sjef: Nordmenn mer betalingsvillige

– Det norske markedet ser ut til å være mer mottakelig for musikk-abonnementstjenester enn andre markeder, sier EMI-sjef Bjørn Rogstad. Han tror det skyldes den åpne fildelingsdebatten i Norge.

– Ingen andre land har tatt for seg debatten omkring opphavsrett og ulovlig fildeling i like stor grad som Norge.

Rogstad mener problematikken har blitt diskutert såpass åpent og offentlig i musikkbransjen og ellers, at mange dermed har fått et bevisst forhold til ulovlig fildeling.

LES: Kampen mot piratene

Over 600 000 brukere

Spotify er så langt lansert i seks land. Sju millioner brukere har logget seg på i England, Spania, Frankrike, Sverige, Norge og Danmark. Rundt 350 000 av disse er betalende abonnenter.

I Norge har svenskene over 600 000 brukere, mange av disse er betalende abonnenter - men hvor mange det er, ønsker ikke selskapet å opplyse om.

Rogstad i EMI ser likevel en klar tendens til at nordmenn er mer villige til å betale for musikktjenester, enn i andre land.

– Et naturlig valg

– Abonnementstjenester er kommet for å bli, sier Rogstad.

De lovlige tjenestene blir et naturlig valg, når fildelingsdebatten har herjet media i så stor grad, tror han.

Han er sikker på at også Spotifys norske nemesis, Wimp, har livets rett.

– Slik jeg ser det viser Wimp en klar forskjell med at tjenesten er redaksjonelt drevet. Den er drevet av kompetanse, mens Spotify er mer teknologibasert. Det vil være lettere for en gjennomsnittlig bruker å finne fram på Wimp, sier EMI-sjefen.

– Får ikke samme kritikk som Spotify

Platekompaniets streamingtjeneste, og Spotifys norske nemesis, Wimp (et samarbeid med Aspiro), har nå forpliktet seg til en TONO-tariff (sum per betalende abonnent) for 2010.

TONO ønsker samme avtale med Spotify, og er inne i forhandlinger med svenskene.

– Utbetalingskritikken mot Spotify kommer aldri til å dukke opp på samme måte hos oss, sier administrerende direktør i Aspiro, Gunnar Sellæg.

Han mener Wimp ikke kommer til å havne i en lignende situasjon fordi brukerne må betale for tjenesten fra første stund.

Sellæg legger til at de ikke har tro på gratistjenester.

– Alle skal få sin del med en gang. Dersom artistene begynner å falle fra, blir det veldig lite musikk å spille, sier han.

– Ikke bare Åge og Bjørn Eidsvåg

Borgersrud i Gatas Parlament synes det er positivt at streaming- og nedlastningstjenestene på nettet byr på nye muligheter for gamle artister.

– Noe som gjør dette så annerledes enn den gamle måten å selge musikk på er at pengestrømmen i stor grad flyttes fra ny musikk til back-katalog. Artister med mange hits fra 80-tallet vil for eksempel bli hørt mye mer enn de ville blitt kjøpt i butikken.

Og det er noe, innrømmer Borgersrud, som snakker til hans fordel.

– Men det hadde jo vært fint om unge musikere kunne tjene noen spenn også, ikke bare Bjørn Eidsvåg og Åge Alexandersen...