– Det er blitt færre sanger om jenter som kommer og går

I 1998 ga Di Derre ut sitt fjerde album, «Slå meg på».

Deretter ble det stille fra bandet, som hadde dominert norskspråklige spillelister gjennom store deler av 90-tallet med låter som «Jenter» og «Rumba med Gunn».

I mellomtiden har låtskriver Jo Nesbø blitt krimforfatter med stor internasjonal suksess, og mens bandet har fortsatt å spille konserter med ujevne mellomrom, har det vært langt mellom nytt låtmateriale.

• Jo Nesbø om «Snømannen»-filmen: – Egentlig vært greit at jeg ikke har sett den

Oppkalt etter T-banestasjon

Nå, etter 20 års opphold, har Nesbø og de gjenværende bandmedlemmene samlet seg i studio igjen.

– Jeg satte meg ned for å skrive i høst og i vinter. Plutselig var det en «ketsjupflaskeeffekt», og vi hadde masse låter, forteller Nesbø.

Plata bærer navnet er «Høyenhall». Men låttekstene handler ikke om T-banestasjonen i Oslo.

– Jeg likte egentlig bare navnet så godt. Det er noe rytmisk og poetisk ved det som antyder noe mer.

I Nesbøs tekstunivers har «Høyenhall» i stedet blitt et lite sted på Vestlandet.

– Jeg hadde lyst å lage et lite sted i Norge, ett eller annet sted på Nordvestlandet, et sted folk reiser fra og som de etter hvert begynner å komme tilbake til. Et lite sted som tømmes for folk, men hvor minnene henger igjen, og hvor folk kommer tilbake, kanskje etter å ha fått knust drømmene sine her i Oslo, forteller Nesbø.

• Nå har Nesbø skjønt Shakespeares storhet

Mistet broren og bandkameraten

Bandet som nå har gått i studio, er ikke helt det samme som herjet Norsktoppen og VG-lista på 90-tallet. Gitarist Knut Nesbø, Jos bror, døde i 2013.

Nå er det Unni Wilhelmsen som har overtatt gitaren.

– Når jeg står på scenen og snur meg til venstre, der hvor jeg alltid så broren min, ser jeg nå Unni. Det passer fint, for hun og Knut kjente hverandre godt, forteller Nesbø.

– Knut var på mange måter hjertet og motoren i bandet. På 90-tallet, da jeg egentlig var lei av å turnere og spille og hadde lyst å gjøre nye ting, var det Knut som holdt bandet varmt. På 2000-tallet, da plateselskapet ville gi ut et samlealbum, var Knut på banen og lanserte ideen om at vi skulle reise rundt og spille igjen.

Det ble begynnelsen på en ny giv. Nå, 20 år etter forrige album, forteller Nesbø om et modnere og voksnere band.

– Det bærer vel preg av at vi er blitt eldre. Det er ikke så mange sanger om jenter som kommer og går. Det er vel mer låter om levd liv, om drømmene som ikke ble noe av og om drømmene man fortsatt har i behold.