Hopp til innhold

Nei til oppmyking av omstridt seteregel

Helseministeren sier nei til å lempe på regelverket som sier at kulturarrangementer med ikke fastmonterte seter kan ha maks 50 tilskuere.

Illustrasjonsbilde - Kirkebenk under Koronakrisen

Kirkekonserter med mer enn 50 tilskuere er forbudt fordi benkene ikke er fastmonterte.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Dette kommer fram etter et møte tirsdag formiddag mellom helseminister Bent Høie (H), kulturminister Abid Raja (V), FHI, Helsedirektoratet og flere forbund i kulturbransjen.

Det har den siste tiden stormet i kulturlivet på grunn av regelen som skiller hvor mange publikum som kan være til stede på et arrangement: Hvorvidt setene er fastmonterte eller ikke. Konsekvensen har blant annet vært at kirkekonsertturnéer har blitt avlyst eller nedskalert.

Men helseministeren kastet ikke noen kjøttbein til kulturbransjen under møtet tirsdag. Ønsket om at helsemyndighetene skal vurdere denne regelen på nytt ble ikke tatt til følge.

– Min tilbakemelding til kulturbransjen er at smittesituasjonen ikke gir oss mulighet til å lempe på regelverket. Saken er konkret vurdert av Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, og den klare anbefalingen deres er en streng fortolkning, sier Høie til NRK.

Skuffet

Dermed vil regelen fortsatt være slik at kirkekonserter defineres som en konsert med ikke fastmonterte seter, og at maks antall publikum vil være 50. Konsertsaler med fastmonterte seter vil kunne huse opptil 200.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H)

Helseminister Bent Høie firer ikke på kravene etter et møte med kulturbransjen tirsdag.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

– Det at vi beholdt muligheten for at så mange som 200 kan samles er egentlig en veldig tydelig anerkjennelse av de arrangementene. Vi må ha så strenge regler for å kunne ha en så høy øvre grense, sier helseministeren.

– Grov overforenkling

Kulturlivet har reagert på at Helsedirektoratet slår fast at «typiske profesjonelle, kommersielle arrangementer som kinoer, i teater, på stadion» gjennomføres i lokaler med fastmonterte seter.

Leder Tone Østerdal i Norske Konsertarrangører sier at de langt på vei er enige i at flertallet av dem som har fastmonterte seter er profesjonelle arrangører, men det utelukker ikke at de uten fastmonterte seter er profesjonelle.

– Dette er en grov overforenkling som slår helt vilkårlig ut og er grovt konkurransevridende. Vi kan ikke forholde oss til en sånn definisjon av profesjonalitet.

Bent Høie svarer slik på spørsmålet rundt bruken av ordet:

– Dette er et tilleggsmoment i vurderingen, ikke et hovedmoment. Når man stiller krav til lokaler med fastmonterte seter, øker sannsynligheten for at det er profesjonelle arrangører. Fastmonterte seterader gir et klart fysisk skille, og det gjør det enklere å sikre at man holder avstand og å holde en god oversikt over hvor folk sitter.

Skryter av Raja

Tone Østerdal sier at de har forståelse for behovet med å holde smitten nede, men at de under møtet ikke opplevde å få noen god faglig begrunnelse for vurderingen som er gjort.

Tone Østerdal

Leder Tone Østerdal i Norske Konsertarrangører sier at hun ikke ble noe klokere av møtet med helsemyndighetene og ministrene.

Foto: Ellen Lorenzen

– Vi kommer med konkrete forslag til tolkning som ikke blir realitetsbehandlet, sier hun.

– Hvordan oppleves det å ikke bli hørt?

– Det er fortærende. Vi har respekt for at dette er en krevende situasjon, men vi ble ikke noe klokere av møtet, sier Østerdal, som samtidig skryter av kulturminister Raja.

– Han viser med all tydelighet at han forstår og hører oss. Men situasjonen nå er at man må stå bak regjeringens samlede vurderinger.

Hans Ole Rian, som er forbundsleder i Creo, Norges største kunstnerorganisasjon, synes det er skuffende at de ikke fikk respons på å endre disse definisjonen.

– Samtidig opplevde vi at ministrene ønsker en tettere dialog om å definere dette bedre ved neste korsvei, dersom smittetallene går ned. Kanskje vi kan kobles mer på i forkant når det kommer nye regler og forordningen. For det er noe vi etterlyste: Hvorfor snakket ikke helsefaglige ekspertise med arrangører før reglene kom?, sier Rian.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober