For et halvt år siden var alle parate til å klippe snorer og lage fest for gjenåpningen av biblioteket i Alexandria. Så startet urolighetene i de palestinske områdene, åpningen ble utsatt. Men i kveld ble en 2300 år gammel myte og et voldsomt prestisjebygg offesielt åpnes.
Bentein Baardson er seremonimester, med kontroll over det verden får se fra Egypt. Tidligere i dag sa han at alt var i rute.
- Men har du full kontroll?
- Det er innmari vanskelig å ha kontroll på et så stort prosjekt, spesielt i en så annerledes kultur som i Egypt. Men det finnes et egyptisk ord for skippertak også. Og vi har en mellomenneskelig forståelse for at det er skippertak som skal til for å få åpningen i havn.
Engstelige egyptere
Sermonimester Bentein Baardson
Det har vært demonstrasjoner, men de har gått fredelig for seg. Men egypterne og arrangementskomiteen håper at USA ikke begynner å bombe Irak.
- Man merker at angsten er større her nede enn i Norge. Egypterne er enormt opptatt av konfliktene og engstelige. De er redde.
I følge Baardson preger engstelsen alle, ikke minst det kolossale sikkerhetstiltak som er iverksatt omkring åpningen. I går stopper forarbeidet opp da 27 bombehunder klarerte området for gjestene som kommer på åpningen. Deriblant president Hosni Mubarak, Dronning Sofia av Spania og Frankrikes president, Jacques Chirac.
- Men på grunn av de strenge sikkerhetstiltakene er det vanskelig å få vite hvem andre som kommer, forklarer Baardson.
Neddempet åpning
Egypterne har vært redde for at det skal bli for mye fest og glede under kveldens åpning, tatt i betraktning urolighetene i Midtøsten. Selve åpningen blir derfor neddempet, men verdig. Baardson har kjempet hardt for sitt program.
- Det er lagt et slags lokk på feiringen. Men vi håper likevel på at hovedbudskapet om at dette er et internasjonalt møtested for hele kloden kommer frem. Dette skal være et fredssenter. Et senter for dialog, kommunikasjon og forståelse.
Artister fra Europa, Afrika og Amerika, samt god representasjon fra Norge er med under åpningen. I tillegg til 750 barn som synger Ode til gleden av Beethoven.
- Barna er et rørende og fantastisk syn. Vi har en følelse av at dette også kommer til å bli et signal på hva dette biblioteket egentlig er. Det skal være et sted for fremtiden, hvor kunnskap forhåpentligvis vil føre til en bedre sameksistens og en fredeligere verden.
Av Agnes Moxnes/ Ingrid Oppebøen
Kulturnytt, 16.oktober 2002