Hopp til innhold

Naziauksjon vekker reaksjoner

En auksjon med kirurgiske instrumenter brukt i en konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig får flere jødiske organisasjoner til å reagere med avsky.

Britain Nazi Auction

Anton Burger (innfelt) skal angivelig ha brukt dette kirurgiske utstyret på jøder i Theresienstadt konsetrasjonsleir - uten dokumentert medisinsk kompetanse. Nå er utstyret til salgs.

Foto: Villa Hall Auctions UK / Ap

En treboks med kirurgisk utstyr har fått jødiske miljøer til å reagere med raseri. Utstyret tilhørte Anton Burger, som var major i SS og jobbet ved Theresienstadt konsentrasjonsleir fra juli 1943 til februar 1944.

Thereseinstadt ble brukt i tyskernes propagandamaskineri, og fremstilt som et nyopprettet og velfungerende jødisk samfunn av nazistene. Virkeligheten kunne ikke vært en større kontrast.

Falsk idyll

Tyskerne gikk langt i å illustrere «idyllen» som rådet i konsentrasjonsleiren. En film av glade arbeidere og barn som lekte i gatene og spiste brødskiver, skulle vise den lykkelige hverdagen i det nazi-skapte idealsamfunnet.

Anton Burger var sentral i å skjule de grusomme forholdene i leiren. Han ble beordret av lederen for SS, Heinrich Himmler, og arkitekten bak jødeutryddelsene, Adolf Eichmann, om å lage planer for hvordan sannheten kunne skjules for Røde Kors, som jevnlig besøkte leiren.

De mest medtatte fangene ble fjernet fra de overbefolkede brakkene, og falske butikker og kafeer ble satt i stand for å forlede inspektørene.

Theresienstadt krematorium

Krematoriet på Theresienstadt konsetrasjonsleir i dag.

Foto: Wikipedia

Uten medisinsk bakgrunn

Boksen med ustyret er merket «Instrumente gemischte», som kan oversettes med «forskjellige instrumenter». Dette har ledet til teorien om at boksen var en del av avledningen mot Røde Kors ved å gi inntrykk av at innholdet var musikkinstrumenter.

Til tross for at innholdet i boksen er kirurgisk utstyr, foreligger det ingen opplysninger om at Burger hadde noen form for medisinsk bakgrunn. Dermed kan man selv spekulere i hva slags bruksområde majoren hadde av utstyret.

Boksen er satt til en pris på 18 000 til 36 000 kroner og auksjonen håndteres av et lite auksjonshus i Cornwall.

Giveren av nazi-redskapene er en anonym kvinne, og ifølge auksjonshuset vet hun ikke hvor det stammer fra.

Angivelig skal verktøyet ha tilhørt hennes nå avdøde mann. Svigerforeldrene var jødiske, og skal ha møttes og giftet seg i en østeriksk konsentrasjonsleir. Svigerfaren opererte på det svarte markedet under krigen, men om verktøyet kommer derfra, eller om han var i Thereseinstadt og klarte å stjele utstyret, vites ikke.

Thersienstadt inngangsparti

Inngangspartiet til Theresienstadt.

Foto: Wikipedia

Organisasjoner reagerer

At utstyret nå blir lagt ut til salg så hvem som helst kan by på det, er ikke populært hos jødiske organiasjoner.

– Å prøve å tjene penger på slike grusomme gjenstander er veldig uheldig, sier Jon Benjamin, sjef i Board of Deputies of British Jews til Daily Mail.

Andre organisasjoner som Anne Frank Trust og Holocaust Educational Trust er også imot at gjenstandene blir auksjonert bort.

– Utrolig nok er det noen som har en grotesk fascinasjon for nazi-objekter og instrumenter som ble brukt til å torturere uskyldige. Jeg håper derfor disse gjenstandene blir kjøpt av et museum eller lignende, sier Gillian Walnes i Anne Frank Trust Uk.

Museer over hele verden har vist sin interesse, og verktøyet skal etter planen auksjoneres bort lørdag.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober