Danset i ballettens vugge

– Jeg får behov for å varme opp. Det er en gammel yrkesskade når jeg blir nervøs, sier Ingrid Lorentzen.

Ballettsjefen har hatt et brennende ønske om å ta ensemblet ut i verden. «Fordi Norge ikke er verdens navle når det gjelder dans», som hun sier. Nå står hun og skuer ut over Seinen med Eiffeltårnet ruvende bak. Da hun for to år siden fikk en invitasjon til Paris var hun ikke sen om å takke ja.

– Klyper meg i armen

– Paris er jo kulturhovedstad. Det var her balletten oppsto under Ludvig den 14. Vi har alle gjort våre «plie» og «tandu» siden vi var fire år gamle. Ballettspråket er fransk, sier hun entusiastisk.

Hun må klype seg i armen for å forsikre seg om at hun er våken og at drømmen er ekte. Men først må nervene under kontroll. Det er ikke lett når 44 anmeldere har sagt at de vil sitte i salen. De er beryktet for å være kritiske:

– Alt står ikke og faller på Paris, sier Lorentzen, mest for å overbevise seg selv. Hun har ankommet den franske hovedstaden dagen før. Nå gjenstår de siste prøvene før kveldens helaften.

Oppsettingen bestående av tre balletter av den tsjekkiske stjernekoreografen Jirí Kylián: «Bella Figura», «Gods and Dogs» og «Symphonie des Psaumes».

En blanding av samtid og klassisk dans. Det er en reise gjennom tid og rom, liv og død, det normale og unormale eller det estetiske vakre og brutalt urytmiske.

Danserne har tatt et dypdykk i seg selv for å hente frem hele repertoaret.

En av dem er Stine Østvold, som kom til Nasjonalballetten for 14 år siden.

– Det betyr veldig mye å komme hit hvor de virkelig kan dans. Jeg håper det tar oss et steg videre slik at vi vokser som kompani, sier hun mens hun forbereder seg til å gå på scenen. Hun sier likevel at hun ikke er mer nervøs enn normalt.

– Jeg prøver alltid å gjøre mitt beste uansett, sier hun.

Regissøren har selv valgt den norske troppen til å fremføre ballettene sine: -At vi er valg til det er en utrolig anerkjennelse og vi er ganske ydmyke. VI vil derfor at det skal gå bra og håper på gode anmeldelser, sier Lorentzen.

Kresent publikum

Så åpner dørene til det berømte Théâtre des Champ-Élysée. Her har alle de store danserne stått. Til og med onsdag skal det norske ensemblet danse for et kresent fransk publikum.

– Jeg tror alle utenlandske danseensembler er under press når de kommer hit, sier direktøren for operaballettens skole Elisabeth Platel.

– Paris er viktig i danseverdenen. Samtidig vil de møte et publikum som har høy kunnskap når det gjelder dans, sier hun.

Men etter to og en halv time vil applausen ingen ende ta. De rundt 20 danserne i Nasjonalballettens internasjonale ensemble blir stående i over ti minutter på scenen for å motta hyllesten.

Lorentzen løper bak scenen av lettelse. – Akkurat nå er jeg utrolig glad og samtidig er det uvirkelig. Jeg var ikke forberedt på stillheten underveis og den fantastisk jubelen etterpå. De snobbete pariserne slo virkelig til!

Ballettsjefen sier det har gitt mersmak. – Jeg tenker at Nasjonalballetten skal være en stolthet for Norge, men også internasjonalt er det viktig for å tiltrekke seg gode dansere, sier hun.