NRK Meny
Normal

Når Munch blir jazz

Det er et ambisiøst prosjekt å lage Edvard Munch-bilder om til jazz. Kvartetten Sphinx prøver – men lykkes de?

Spinx: f.v: David Skinner, Anders Lønne Grønseth, Ulrik Ibsen Thorsrud, Audun Ellingsen.
Foto: Jan Davis

Jazzen har i alle år likt seg i selskap med Edvard Munchs bilder. Tenk bare på de legendariske Charles Mingus-, Charles Lloyd og Keith-Jarrett-konsertene under solen i Universitetets Aula i Oslo på det tidlige 1960-tall. Eller Norsk Jazzforums konsertserier i Munch-museet, og jazzklubben i studentbyen på Sogn med et ekte Munch-maleri til årelang inspirasjon for Jan Garbarek, George Russell, Thorgeir Stubø og alle de andre - inntil det ble stjålet.

Madonna og Solen

Rart da at ingen har laget Edvard Munch-jazz, før den unge gruppa Sphinx nå gjør det til gagns - med CDen "Bohemian Sketches". Saksofonist Anders Lønne Grønseth og hans pianospillende studiekamerat fra Leeds, David Skinner, har valgt seg fire av Munchs aller mest kjente motiver og går svært så konkret til verks. Det hemmelighetsfulle ungdoms-selvportrettet i halvprofil mot mørk bakgrunn låter slik: mollstemt, flerstemt og melankolsk, men med solid selvtillit i en insisterende og stødig underliggende rytme.

”Livets dans” er tostemt som bildet: det dansende parets romantikk satt opp mot sjalusien hos den forsmådde.

”Madonna” er uskyldig og sexy, moderlig og forførende, fruktbar og dødelig, farlig og generøs, som Anders Lønne Grønseths bassklarinett - hør bare.

”Melankoli” har også musikalsk dobbelthet, mens plata avsluttes med intet mindre enn ”Solen”: et gigantisk crescendo, pinefullt vakkert i sin nesten skremmende kraft.

Overmot?

Egentlig kreves det fullt symfoniorkester for å omsette Munchs palett til toner. Sphinx er kanskje litt overmodige når de går til verket med sin kvartett-besetning. Ideen er stor, men gjennomføringen står ikke alltid i forhold. Sax- og bass-linjer som utfordres av brusende piano og cymbaler mister iblant sin kraft på grunn av småsyrlig intonasjon, selv om den kanskje er tilsiktet. Musikken er stramt regissert, men de lange gjennomkomponerte partier kan også bli en enerverende tålmodighetsprøve fram mot den munchske soloppgang.

Savner bildene

Sammenhengen mellom bilder og musikk er nøye beskrevet i tekstheftet, hvor bildene merkelig nok glimrer med sitt fravær. Platas tittel Bohemian Sketches forklares også, heldigvis: det har intet med Bøhmen å gjøre – derimot med Edvard Munchs tilhørighet til Christiania-bohemen.

La oss ellers benytte anledningen til å lansere et jazzmessig kompromiss når det gjelder den omstridte navneuttalen: Kan vi ikke slutte å krangle om munk eller monk og samle oss om månk - som i Thelonious?

Hør  anmeldelse av Sphinx: Bohemian Sketches