Når får Oslo sitt jazzhus?

Med sin uhøytidelige beliggenhet i Møllergatas ombygde gamle bedehus oppsto noe bortimot det ideelle konsertlokale, og da hovedscenen Cosmopolite nylig ble supplert med kjeller-biscenen Belleville var lykken fullkommen. Bare i høst tilbys her innpå 80 konserter med norske og internasjonale artister – levende jazz så å si daglig altså, for et entusiastisk publikum på tvers av generasjonene.

Lunefulle restauratører og spekulanter 

Men til våren er det slutt. Gårdeieren har andre planer, det er mer regningssvarende å bygge om huset til hotell. Nasjonal Jazzscene er igjen husløs. Hvor lenge skal dette fortsette? Hvor lenge skal jazzlivet i Norges hovedstad være prisgitt lunefulle restauratører og eiendomsspekulanter?

Jazz i skammekroken 

Vi gleder oss selvsagt til åpningen av det nye operahuset i Bjørvika. Og vi støtter helhjertet Oslo-Filharmoniens ønske om snart å få et nytt og bedre tilholdssted enn det akustisk problematiske og visuelt traurige Oslo Konserthus. Men hvor er den politiske vilje til å få jazzen ut av skammekroken? Og hvor er jazzfolkets røst? 

Jazzliv på nåde

Er Oslo-jazzen så vant til å leve på nåde at vi tror det skal være slik? 1950-tallets Big Chief Jazzklubb holdt til i danseskolen i Majorstuhusets kjeller, Penguinklubben i Kristiania Brødfabrik i Norabakken. Club 7 pendlet fra en kjeller i Gabelsgate til Kongen og endte med å bli priset ut av Konserthus-kjelleren. Metropol i Akersgata endte som homseklubb, New Orleans Workshop har gjennom sine 35 år avansert fra Bergums Kafe via Gamla til Herr Nilsen, Malla endte som fotballhus, Original Nilsen blir nå ombygd til pol, Jazz Alive overlevde verken på Solli plass eller i Rådhusgata, Hot House i Pilestredet brant opp, Oslo Jazzhus ga opp i både Toftes gate og på Dælenenga. Rebecca West, Christiania, Dovrehallen, Kaba, Rondo, Sporten, Felix, Soria Moria, Frölich. Etter ti års suksessdrift ble Cosmopolite priset ut i Industrigata på Majorstua, og historien gjentar seg: nå må de ut av Møllergata/Mariboes gate!

Hva vil vi?

Har vi flere uprøvde steder? Er det flere restauratører som vil prøve med litt jazz for å høyne omsetningen? Hva er det vi vil ha? Et moderne konsertlokale med alle fasiliteter, hovedscene og biscene, bar med fulle rettigheter og la carte-meny? Eller en brun kafe hvor ølet flyter og skravla går i takt med jazzen? Og hva er vi villig til å betale for en jazzkonsert – kr. 250? Eller kr. 50? Eller vil vi ha det gratis? Kan vi tenke oss amerikanske tilstander med cover charge per sett? Skal vi fortsatt overlate ansvaret for Oslos jazzliv til restauratørene? Eller skal vi gjøre det til politikk? Forlange et jazzhus i Norges hovedstad Oslo? Er det for mye? Kjør debatt!

Erling Wicklund