Hopp til innhold

Når det utenkelige blir normalt

Time Magazine kåret Adolf Hitler til årets mann i 1938. Ni måneder senere angrep Nazi-Tyskland Polen. Andre verdenskrig var i gang.

Nilsen, Borge og Opdahl - tenkere på Harlem River, New York, foto NRK
Foto: Øivind Haugen / NRK

HØR: HØR: Jazz og filosofi i New York Del 5: Hannah Arendt: Når det utenkelige blir normalt

Hannah Arendt

Kierkegaard og Arendt

«Livet forstås baklengs men må leves forlengs» skrev Søren Kierkegaard. Det er lett å forstå hva han mener når vi tar inn over oss begivenhetene i Europa og Amerika i 1939 og 40. Men for dem som befant seg midt inne i verdenshistorien i 1939 må situasjonen ha fortont seg annerledes. Det ser man av Time Magazines begrunnelse for sitt valg av « Man of the Year ».

«Hitler har revet Versailles-traktaten i filler. Han har rustet Tyskland opp til tennene. Han har innlemmet Østerrike i det Tredje Rike, han har forvandlet Tsjekkoslovakia til en tysk vasallstat og han har satt Europas forsvarsallianser ut av spill. Dessuten har han fått mektige England til å gå med på en «hands off strategi» for Tysklands politikk ovenfor Sovjetunionen. Alt sammen uten at en dråpe blod har gått til spille. Adolf Hitler fortjener absolutt tittelen årets mann».

Perverse tanker

Slike tanker må ha artet seg som perverse for våre filosofiske forsøkspersoner i Studio Sokrates i denne serien om jazz og filosofi i New York, 1933 – 1948. Artikkelen i The Times Magazine sto på trykk 2. januar, 1939. Adorno, Horkheimer, Bloch og etter hvert Hannah Arendt oppholdt seg på Columbiauniversitetet i New York Sammen med Herbert Marcuse, Bertolt Brecht, Thomas Mann, Hans Eissler, Erich Fromm og flere andre hadde de flyktet fra Årets Mann og det Tredje Rike til USA.

Ondskapens banalitet

For våre tyske venner i New York må det ha fortont seg som om det utenkelige var blitt normalt. Hvordan kan dette forklares? Vi har sett at Ernst Bloch og Theodor Adorno s kritikk av massekulturen tar utgangspunkt i at massekulturen fordummer massene. Massekulturen undergraver sivilcourage, borgernes mot overfor makthaverne og hverandre. Det farlige med dette er at ureflekterte mennesker kan bli i stand til å begå utilgivelige handlinger –samtidig som de føler seg gode. Dette kaller Hannah Arendt for Ondskapens banalitet

Kultur i New York anno 1940

I 1936 flyttet «the Cotton Club» fra Harlem til 48. gate på Manhattan. Klubben hadde siden 20-tallet vært drevet for hvite, med svarte artister. Klikker du på linken kan du høre Andy Kirks orkester som spilte på Cotton Club Høsten 1939. Louis Armstrong var der og Duke Ellingtons orkester hadde spilt på klubben utover hele trettitallet. Så kan man spørre: Hvordan artet en kveld på Cotton Club seg i 1939?

Christian Bachelor gir i boka «This Thing Called Swing» en edruelig beskrivelse av hva som foregikk på de mest kjente klubbene på Manhattan – mens våre filosofiske helter tilbrakte tiden med tykke bøker og dype tanker på Columbiauniversitetet.

I 1939 myldret det av kabaretscener og danselokaler. New York-politiets lister viser at 1.516 kabaretscener hadde lisens og 364 danselokaler var åpne hver kveld i byen. Alle disse stedene sysselsatte musikere, dansere, kelnere, kokker og ikke minst: De måtte ha – og hadde et publikum. Bachelor har også sakset en interessant omtale av det «indre livet» på The Cotton Club fra magasinet «Dancing Times»:

Slitne prostituerte

Natteliv i New York, Foto Lars Nilsen, NRK
Foto: Lars Nilsen / NRK

«Duke Ellingtons orkester spiller ”hot” og meget høyt. På steder som dette er det ikke spesielt høy standard på dansingen. De fleste parene danser kinn mot kinn og skyfler hverandre sakte rundt dansegulvet i en tåke av alkohol.

Mange er middelaldrende par – eller trette forretningsmenn med armene rundt blondiner som er interesserte i alt annet enn å svinge seg på dansegulvet». (Bachelor s 178). Man kan kanskje forstå at Adorno og Hannah Arendt foretrakk Columbiauniversitetet framfor The Cotton Club.

The Big Apple

The Big Apple. Hvis en musiker i USA på 1940-tallet fortalte at han hadde en «gig in The Big Apple » forsto alle innvidde at fyren var engasjert til å spille i New York, gjerne på Manhattan. Der var publikum på sitt beste, lyttende, engasjert og inspirerende å spille for. Dessuten: «The Big Apple – thats where the juice is»: Det er på spillejobber i New York du får godt betalt for arbeidet.

Og så da?

Hvor har dette brakt oss? Ingensteds. Som vanlig. Men her er et lite filosofisk tricks: Vi skjønner at når Hannah Arendt tenker at det utenkelige blir normalt – så sikter hun til at store folkemasser har blitt ukritiske, konforme og villige til å la seg lede. Og til at enkeltmennesker av typen Adolf Eichmann , en person Arendt omtalte som «eigentlich dumm» - blir tildelt embete og oppgaver som leder for det tredje rikes jødeutryddelser. Ondskapens banalitet – eller når det uvanlige blir normalt.

Men hva med dette eksemplet: Ingen trodde på 1920 og 30-tallet at en ny musikk, skapt av afroamerikanske musikere og dansere – skulle erobre verdensherredømme fra Moskva til Paris, fra London til New York – Swing. En høyst uvanlig musikkstil. Synkopert, med «blå» noter og et ufattelig underholdningspotensiale – som skapte verdens første (hvite) popstjerne: Benny Goodman. Ingen trodde at denne uvanlige musikken skulle bli normal. Men det ble den – og det var ikke farlig for menneskeheten i det hele tatt.

Musikken: Nedenfor finner dere lenker til musikken vi spiller i denne utgaven av Studio Sokrates. Her finnes alle opplysninger om innspilliger, musiere et cetera. Vi blir glade for kommentarer og innspill fra dere som hører på oss. Send gjerne en e-post til Studio Sokrates og la oss vite hva dere tenker om sendingene våre.

1: Blitzkrieg, Baby (You Can't Bomb Me)

Una Mae Carlisle og Lester Young 1941

2: The Jitterbug Waltz ,

Thomas Fats Waller, 1942

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Kulturstrøm

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.

  • Madonna avslutter turné med stor gratiskonsert

    Madonna skal holde en enorm gratiskonsert på Copacabana i Rio de Janeiro 4. mai som avslutning på Celebration-turneen som startet i oktober.

    På Madonnas nettside omtales konserten som hennes «største show hittil». Den er en «takk til fansen for å ha feiret musikken hennes i mer enn fire tiår».

    Madonna
    Foto: Evan Agostini / AP