Tusenvis av fredelige demonstranter var i Göteborg under EU-toppmøtet. Men det var voldshandlingene som kom i sentrum (Foto: Scanpix).
To år har gått siden EU-toppmøtet i Göteborg, hvor opprørere og opptøyer satte byen på hodet. Hvor mediene kunne presentere bilder av voldshandlinger, blod og gatekamper. Et mediebilde som ikke bare skaket Sverige, men som også nådde tv-skjermer langt utenfor landets grenser.
Men stemmene i kampen, stemmene på tv'en og i radio og aviser, tilhørte i stor grad det offentlige. Politi og juridiske innstanser fikk si sitt om bråkmakere og oppviglere. Men hvor ble det av demonstrantenes stemmer? Var de egentlig terrorister?
Opprørernes talerør
Det var disse stemmene filmskaperne Stefan Jarl og Lukas Moodyson ville finne tilbake til. Hva var deres motiver? Var de kun ramp og bøller, eller fantes det en bakgrunn for hva de gjorde?
"Terrorister - en film om de dömda" ønsker ikke å oppklare uoverenstemmelsene mellom politi og opprører. Den har heller ikke som mål å utrede årsaker og sammenhenger. Det er en dokumentarfilm der ni av de som ble dømt til fengsel får fortelle sine historier. Om sine motiv og tanker rundt det som skjedde i Göteborg, og ikke minst - hva som skjedde etterpå.
Én visning utenfor Sverige
Resultatet har blitt en gripende dokumentar. En dokumentar som kun vil vises én gang utenfor Sverige. Nærmere bestemt på Cinemateket i Oslo.
Filmen er her i forbindelse med konferansen "Audivisual storys of a digital Age". En konferanse som diskuterer historiene og måten de blir fortalt på. Hvem forteller historiene - og hva forteller de?
I denne sammenhengen, og også i en videreførelse av Stefan Jarls omdiskuterte og berømte dokumentarfilmer fra 70-tallet, "Dom kallar oss MODS" og "Et anstendig liv", vises
"Terrorister" i Norge.
Stemme til de stemmeløse
- I anledning markeringen av Stefan Jarl innenfor denne konferansen, og også diskusjonen rundt ytringsfrihet, har vi fått lov av Stefan Jarl å vise denne filmen én gang, sier Vigdis Lian, direktør av Norsk Filminstitutt, som driver Cinemateket.
- Stefan Jarl er kjent for å gi stemme til de stemmeløse, og skulle i denne anledningen også ha kommet til Oslo. Men han var dessverre forhindret i å komme, sier Lian.
Jarl er istedet ventet til Oslo den 22. oktober.
Lian mener at filmen er interessant for det norske publikumet på mer enn én måte.
Rystende virkelighet
- Når dette skjedde i Sverige var vi alle rystet. Vi trodde ikke at en slik ting kunne skje i et nordisk land. Når to filmstørrelser som Jarl og Moodyson i tillegg går sammen om å la de dømte fortelle sine historier, blir dette en veldig interessant film, sier hun.
Med alt som skjer i verden av pressedekning og mangel på vilje til å vise en sak fra alle sider, bidrar filmen til å være et tankekors for demokratiet.
- I tillegg kan den kanskje vise oss litt av forskjellene mellom Sverige og Norge. Vi er kanskje ikke så like som vi tror? sier Lian.